Egersund byhistoriske leksikon

Husabø

Husabø og Årstad var de sentrale gårdene i det som skulle ble Egersund. Det er godt mulig at de opprinnelig har vært en gård, men da så tidlig som før vikingtiden (800 – 1050) og med et annet navn enn dagens. I Egersund er det helleristninger på Husabø, noe som kan tyde på at det i området her kan ha vært samlingsplasser for religiøse markeringer og festligheter.1)

Husabø-området under utbygging, 1956. Foto: Widerøe/DF(Utsnitt)

Navnet Husabø betyr gården med mange og store hus. Navnet finnes på flere sentrale gårder i Norden som etter all sannsynlighet skriver seg fra 600 – 900 årene. Disse har spilt både en administrativ og militær rolle og hatt status som kongsgård. Her hadde en kongelig ombudsmann tilhold, og her kunne kongen og hans følge ta inn i standsmessige bygninger når de var på reise.

Husabø ved Egersund kan ha vært en av flere kongsgårder langs kysten på Sør- og Vestlandet. Det er imidlertid vanskelig å si hvor sentral rolle gården ved Egersund hadde og om dens storhetstid var før eller etter rikssamlingen.

Det er dokumentert at Husabø var prestegård allerede på 1500-tallet. Gården er omgitt av Årstads grunn på alle siden med unntak av sjøsiden, der presten drev laksefiske ved Sikrone og Bruvik.

Husabø ble innlemmet i Egersund kommune 1. juli 1950. Kommunen hadde da desperat behov for utbyggingsarealer, og boligbygging ble igangsatt umiddelbart etter at byen hadde overtatt området.2)

1)
Helleristninger skriver seg fra årene mellom 1500 og 500 f.Kr. og er minner om en fruktbarhetskultus.
2)
Kilder: Egil Harald Grude: Egersund byhistorie, B1, s. 21, 27f; Arvid Midbrød: Der Egersund ble lagt. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 20f