Rundt år 1200 hadde leidangen blitt til en fast skatt, og ei leidangsbu var etablert på Egersundstronne ved Lahedlå. Her lagret kongens menn skattevarene før de ble fortært eller ført bort. Leidangsbua var i bruk til 1617. Gjennom hele middelalderen og de første tiårene etter reformasjonen i 1537 hadde alle skattepliktige dalbuer således faste årlige ærend til leidangsbua.1)