Sprøytehus

Sprøytehus nr 2 ved kirka. Foto: E. H. Torjusen/DF

Et hovedargument for å bygge vannverket i 1877 var å skaffe byen et godt brannvern. Et godt brannvern kunne også bidra til å redusere brannforsikringspremiene. Fire Bybranner i tidsrommet 1817 – 1862 hadde til fulle vist konsekvensene av manglende slokkevann og mangelfullt slokkeutstyr.

Samtidig med utbyggingen av vannverket ble det derfor kjøpt inn slokkeutstyr – brannsprøyter, slangevogn, brannslanger, brannhaker mv. – og ført opp to bygninger til oppbevaring av dette. En bygning ble oppført i krysset Årstadgaten-Nygaten1) og en på Torget, foran Kirken.

For at det skulle bli muligheter for reduksjon av brannforsikringspremien måtte vannverket godkjennes av en egen frittstående kommisjon. Da kommisjonen hadde gjort sine vurderinger krevde den at det måtte plasseres en brannsprøyte på Damsgård, i nærheten av fayancefabrikken, og at ytterligere 125 meter brannslanger måtte kjøpes inn. Bystyret godtok dette kravet, og et tredje sprøytehus ble bygd på Fabrikkplassen. Da dette var gjennomført anbefalte kommisjonen at det kunne gis 20 prosent reduksjon i brannforsikringspremien.

Sprøytehusene besto inntil brannstasjonen i Lervika ble tatt i bruk.2)

1) Denne står framdeles (2017).
2) Kilder: Jon Magne Bøe: En reise gjennom Torjusens fotografier. Dalane Folkemuseums årbok nr. 19, s. 40; Per Einar Lædre: Fra vin til vann. Egersund vannverk 1878 - 1993. Dalane Folkemuseums årbok nr. 15, s. 39f