Structural Constellation – radikal forestilling i 1972

I august 1972 gikk teppet opp for en forestilling som brøt radikalt med alt som tidligere var blitt vist på den lokale scenen i Godtemplarlokalet i Egersund. Både form og innhold framtrådte ukonvensjonelt i sin samfunnskritiske innpakning. Bredden i forestillingens temaer var veldig stor – det ble blant annet tatt opp så forskjellige emner som kvantemekanikk og tilsettingsstoffer i matvarer.

Førti år etter har vi møtt John Faltin Hafsø fra Egersund, tekstansvarlig og den ene av de to initiativtakerne til multimediaspillet Structural Constellation. Vi har bedt ham fortelle litt om hva det var som egentlig skjedde i Losjen disse augustdagene i 1972. Intervjuet kan du lese i sin helhet på siden om Årbok for Dalane 2011-2012, der artikkelen om forestillingen Structural Constellation ligger ute til gratis nedlasting.

Det ble i 1972 laget en samtidig filmreportasje om Structural Constellation. Produsenten av denne er Leif Ove Bergundhaugen, og intervjueren i filmreportasjen er Magne Lode. Etter at boka Årbok for Dalane 2011-2012 var utgitt, fikk Dalane Folkemuseum en digitalisert versjon av denne som gave fra John Faltin Hafsø til oppbevaring ved Dalane Folkemuseums arkiv. Videoen kan du se nedenfor:

Vis innlegg

Sommeren på museet

Sommeren er over oss, og som vanlig har museets avdelinger utvidede åpningstider for sesongen.

sorenskrivergården på Slettebø og Egersund Fayancemuseum er det sommeråpent fra mandag 24. juni. Fra denne datoen er det åpent alle dager fra kl. 11:00 til 17:00.

Fiskeri- og sjøfartsmuseet i Sogndalstrand er det sommeråpent fra lørdag 6. juli. Fra denne datoen er det åpent hver lørdag og søndag fra kl. 11:00 til 17:00.

Sesongen varer til 11. august på Slettebø, til 25. august på Fiskeri- og sjøfartsmuseet i Sogndalstrand, og til 1. september på Egersund Fayancemuseum.

Vis innlegg

Lek med leire – nytt tilbud til barn og unge

Nå kan barn og unge komme til vårt verksted og få utløp for sin fantasi, kreative evner og skaperglede! På Egersund Fayancemuseum starter det nye tilbudet, Lek med leire, første gang på søndag 24. februar 2013, kl. 12:00 – 15:00. Der vil det blir mulighet for å lage gjenstander av leire, som senere vil bli brent på fayancemuseet.

Det koster 20 kr. per barn, og det er bare å møte opp – ingen påmelding er nødvendig. Aktiviteten vil bli annonsert i Dalane Tidende og her på nettsidene våre.

Vis innlegg

Museets årbok for 2011-2012 er i salg

Bilde av Årbok for Dalane Folkemuseum nr. 19 (2011-2012)

Dalane Folkemuseums årbok nr. 19 for 2011-2012 er nå i salg. Du finner den i vår bokhandel eller på Egersund Fayancemuseum.

Årboka inneholder i alt ni artikler med ulike tema. De strekker seg fra midt på 1800-tallet frem til 1970.

Bilde av Årbok for Dalane Folkemuseum nr. 19 (2011-2012)

Per Christoffer Salvesen tegner et nært og personlig portrett av sin oldefar Salve Olaus og hans arbeid med å etablere og drive Moi Snelle og Dreiefabrikk mot slutten av 1800-tallet.

Vi presenteres også for nærbilder i neste artikkel, der detaljer i kjente, men også ukjente motiv hos fotografen E. H. Torjusen løftes frem i regi av Jon Magne Bøe.

Jostein Berglyd har gjennom mange år arbeidet med 2. verdenskrig, og da særlig i vår region. I sin artikkel fokuserer han på noen mindre kjente deler ved en ellers kjent historie: Altmarkaffæren i Jøssingfjorden februar 1940.

Godtemplarlokalet var i mange år, i tillegg til å huse Losje Ebenezer og senere Losje Varberg, også Egersunds kulturhus for ulike arrangementer. I 2012 ble bygget solgt og en epoke er slutt. Abram Kjell Sørdal gir oss et tilbakeblikk.

Takhøyden i “Losjen” var stor, og et eksempel på dette kan være Structural Constellation – en ukonvensjonell oppføring tidlig på 1970-tallet. Olaug N. Økland har snakket med tekstforfatter og en av initiativtakerne: John Faltin Hafsø.

Tidlig på 1900-tallet drar Jørgen Andreas Hansen, født på Eigerøy, til Kina som misjonær. Tønnes H. Gundersen lar oss få del i en sterk historie fra et til dels eksotisk miljø, og vi får del i tidsbildet og tidsånden som preget mannen med Kallet.

Årbok nr. 19 innside

Også Linda M. Høie skilderer i sin artikkel mennesker som brenner for en sak. Egersund Kvinnesaksforening ble etablert i 1907 og arbeidet for å bedre forholdene for kvinner. Dette er en aktuell problemstilling nesten hundre år etter at kvinner fikk alminnelig stemmerett i Norge.

I 1888 brøt det ut en koppeepidemi i Egersund som førte til stor uro og panikkartede reaksjoner blant byens borgere. Leif Dybing viser i sin artikkel blant annet hvordan byens to aviser er med på å styre folkeopinionen.

Det er mange typer kilder som kan belyse fortidige forhold. Jan Fredrik Berg skildrer med utgangspunkt i rettsprotokoller fra Statsarkivet i Stavanger en sterk historie om enkeltmenneskets skjebne på midten av 1800-tallet – i møte med livets harde realiteter.

Vis innlegg

Stempler fra Egersunds Fayancefabrik

Stempel fra A/S Egersunds Fayancefabriks Co. cirka 1963-1969

I skuffer og skap i de tusen hjem befinner det seg enorme mengder gjenstander fra den 132 år lange produksjonen til A/S Egersunds Fayancefabriks Co. Den store produksjonen kan gjøre det vanskelig å identifisere gjenstandene. Fabrikkens stempler kan være til hjelp i identifiseringsarbeidet.

Gjennom den lange historien til fajansefabrikken ble stemplene endret flere ganger. Det er også overlappende stempler som ble benyttet innenfor samme tidsrom. Det er derfor med visse forbehold at man kan bruke fabrikkens stempler til å finne ut gjenstandens alder. De vanligste stemplene vises nedenfor.

Ikke alle gjenstandene ble stemplet. Vær også oppmerksom på at stemplene 1890-1920 og 1920-1952 er lette å forveksle.

Vis innlegg

Fotoutstillingen “Bildene forteller” åpnet

De frammøtte på åpningen av den nye fotoutstillingen Bildene forteller den 31. mai 2012, fikk en innledning i møterommet på Egersund Fayancemuseum der de blant annet fikk se noe av museets digitale satsninger den siste tiden, før selve åpningen fant sted i Egersund Fayancemuseums øvre utstillingshall. Utstillingen viser mange flotte utvalgte historiske bilder fra Egersund som forklares med bildetekster. Ved noen av bildene kan man undre seg og fordype seg i motivet, anledningen og personene. Hvorfor ser urmakeren så betenkt ut? Hvem er mannen med hatt og blikket festet på en kalv?

Det er både oppstilte bilder, studiobilder og såkalte snapshots, bilder som er tatt tilfeldig der fotografen plutselig har sett noe interessant. Flere eldre fotoapparater er stilt ut, sammen med et studiooppsett fra E. H. Torjusens dager.

Etter at utstillingen var åpnet, ble det servert kaffe og kaker.

Utstillingen kan du besøke på Egersund Fayancemuseum.

Vis innlegg

Glasering av keramiske gjenstander

Tre alkemugger. Foto: Tønnes Gundersen

Glasering går ut på å gi den keramiske gjenstanden en tynn hinne av et glasslignende belegg. Formålet med å glasere en gjenstand er flere. Det kan være for å hindre at vann trenger inn i den porøse bisken under bruk. Det kan også være for å ha en overflate som er lettere å holde rein. Til slutt kan det være for å øke styrken på gjenstanden eller gi den en bestemt farge gjennom glasuren. Ofte ønsker en å kombinere to eller flere av disse egenskapene. Glasurer står glass nær i struktur og egenskaper.

For å få fram de ulike egenskapene til glasuren tilsettes den forskjellige metalloksyder. Glasur påføres vanligvis etter to metoder, dyppglasering og sprøyteglasering. Ved Fajansen ble dyppglasering brukt helt fram til etter andre verdenskrigen. Dyppglasering utføres ved at gjenstanden blir dyppet i et glasurbad. Glasuren ble blandet ut i store kar oppslemmet med vann som en tyntflytende velling. Glasererne tok gjenstandene med hendene og dyppet dem raskt ned i glasurbadet. Deretter ble den tatt av en hjelper som satte dem opp på et bord. Når gjenstandene blir dyppet i glasurbad, suger det porøse godset straks til seg glasur. Glasuren legger seg som en tynn hinne på gjenstanden. Dyppglasering krever en høyt utviklet arbeidsteknikk.

Håndbevegelsene måtte nøye tilpasses etter størrelse og form på gjenstanden. Fingeravtrykk måtte unngås. For at glasuren skulle oppnå den rette tykkelsen måtte glasererne være nøye på tiden gjenstanden befant seg i glasuren. Var gjenstanden for lenge i karet ble laget for tykt, var den for kort tid ble den for tynn. Denne arbeidsteknikken må læres gjennom prøving og ved å se på hvordan andre bedømmer glasuren og gjenstandene sammen. Fargede glasurer er ekstra vanskelige å arbeide med. Her må en passe på at de siste dråpene med glasur som ristes av ikke setter mørke striper eller flekker.

På Fajansen var glasering et arbeid som krevde et godt samstemt lag. Hjelperen måtte hele tiden følge med på glasererens bevegelser slik at han tok i mot gjenstanden til rett tid.

26 mennesker arbeidet i glasurkjelleren, 12 menn og 14 kvinner. Før 1935 var det timebetaling. Etter 1935 ble det akkordbetaling. Erfarne mannlige arbeidere fikk da 100 øre til 107 øre timen. Menn i begynnerlønn og kvinner fikk fra 55 til 60 øre timen. Mennene glaserte de tyngste tingene. Kvinner og nybegynnerne tok i mot og satte fra seg gjenstandene på bordet. Kvinnene var dessuten med på å glasere lettere gjenstander som tallerkener og kopper. Under glasseringen måtte glasuren hele tida holdes i bevegelse med rørestokker slik at den ble jevn på konsistensen. Etter at varene var ferdige ble de fraktet på traller til glassovnhallen.

Glassbrenning

For at glasuren skal binde seg til godset må den brennes under høy temperatur. Prosessen under glassbrenning har mye til felles med biskbrenning. Til glassbrenning var det fire ovner av samme form og konstruksjon, som biskovnene. Ovnene hadde navn Jon, Kristen, Håkon og Johannes.

Arbeidet i glassovnene ble utført av et akkordlag på 34 arbeidere. Fire av de 34 var kvinner. Timebetalingen lå på omtrent 100 øre timen for menn og fra 55 øre til 60 øre timen for kvinner. Som på laget i biskovnene hadde også laget i glassovnene fordelt de forskjellige arbeidsoppgavene mellom seg. Etter første verdenskrig ble til vanlig bare tre av ovnene brukt. Johannes som var den minste ble da bare anvendt som reserveovn i perioder med ekstra høy produksjon eller når en av de andre ovnene måtte repareres. Arbeidsgangen var nokså lik arbeidsgangen i biskovnene. Varene ble bleset i saggers og stuet i ovnene. På et punkt skiller imidlertid glasurbrenning seg ut fra biskbrenning. Under glasurbrenning måtte gjenstandene stiltes. Det vil si at de måtte plasseres på små føtter, eller stilts som de heter, av keramisk materiale. Dette ble gjort for å hindre at gjenstandene brant sammen med hverandre under glassbrenningen. Etter at ovnen var stuet og åpningen murt igjen, ble ovnen fyrt opp og glassbrenneren overtok. Det var to glassbrennere som gikk på skift i glassovnene. Glassovnene ble brent på litt lavere temperatur enn biskovnene. Dette måtte gjøres for å unngå at det dannet seg spenninger i gjenstanden mellom gods og glasur. På samme måte som på biskovnene ble brenningen i glassovnene kontrollert gjennom små inspeksjonsluker oppe på ovnen. Brenneren stod i en stige og kunne se inn i flammene og kontrollere stillingen på seegerkjeglene inne i ovnen. Brennerarbeidet kunne til tider være farlig. Brenningen i glassovnen tok like lang tid som i biskovnene. Etter at ovnen var kjølt ned ble varene fraktet på skinnegående traller til sorterkjelleren.

Sortering

I sorteringen arbeidet det 20 mennesker, fire menn og 16 kvinner. Fra å være timelønn gikk det i 1935 over til fellesakkord med timelønner på 105 øre for menn og 55 øre for kvinner i gjennomsnitt. Arbeidet ble ledet av en mannlig formann.

I sorterkjelleren ble varene sortert i tre klasser: prima, sekunda og kraks. Sorteringen var basert på individuelt skjønn med bakgrunn i normer vedtatt av ledelsen på fabrikken. Sorteringen satte store krav til dyktighet og nøyaktighet. Det gjaldt å få trening i å oppdage feil hurtig, samtidig som en raskt måtte avgjøre hvilken gruppe feilen hørte til i.

Etter glassbrenningen var det merker etter stiltsen i glasuren på gjenstandene. Disse merkene ble slått av med en liten stålpigg og deretter slipt ned med sandpapir. Varene som ikke skulle emaljedekoreres ble fraktet videre til pakkeriet. Der ble de pakket for lagring og sending. De varene som skulle dekoreres utenpå glasuren gikk på traller til emaljesalen.

Pakking

Varene ble pakket i trekasser beskyttet av halm. Dette ble gjort i pakkeriet. Det var 13 arbeidere, alle menn som arbeidet her. Kassene ble spikret i et eget kasseverksted der det arbeidet 4 menn. Pakkerne hentet kassene etter hvert som de trengte forskjellige størrelser. Fra pakkeriet ble kassene med varer kjørt til et skur der de ble lagret. Skuret lå nede ved sjøkanten. Fra skuret ble varene lastet ombord i kuttere eller rodd over med båt til dampskipskaien for videre forsendelse ut til kjøperne i Norge eller utlandet.

En annen viktig gruppe arbeidere var renholdsarbeiderne. 6 kvinner og 1 mann hadde til oppgave å holde fabrikklokalene reine.

Alt arbeid der leire inngår i produksjonen har en potensiell helsefare. Så lenge leiren er fuktig er den ufarlig, men straks leiren tørker vil den danne ørsmå støvpartikler. Hvis disse partiklene pustes inn og havner i lungene på mennesker vil det føre til at lungene tettes til, pustekapasiteten vil bli nedsatt og den angrepne personen vil langsomt bli kvalt. Dette er den beryktede sykdommen silikose. Silikose er uhelbredelig. Når først skaden er oppstått kan den ikke leges. Rengjøring og avtrekk for støvet er den eneste måten å forebygge silikose på.

Arbeidet ved Fajansen var fram til slutten av andre verdenskrig lite mekanisert. De fleste arbeidsoperasjonene krevde lang opplæring. Arbeid som er grunnet på praktiske ferdigheter gir arbeiderne en stor grad av kontroll over sin egen innsats. Dette fører til at arbeiderne er seg bevisst sin egen faglige dyktighet.

Det var ikkje sånt atta de trudde me sko gå de i næringen. Fø dei var så selvbestalta atte de visste både ka de gjorde, og (de) var så trygge på jobbane sine. Du kunne ikkje læra dei någe.

De mange klart adskilte manuelt dominerte leddene innenfor produksjonen gjør at Fajansen framstår som en arbeidsdelt industribedrift med sterkt håndverksmessig preg.

Vis innlegg