Vi åpner igjen!

Administrasjonen på Slettebø er fra og med 4. mai åpen for enkeltbesøkende i kontortiden. Det gjelder også biblioteket og arbeidsstasjonene der.

Egersund Fayancemuseum åpner for enkeltbesøkende fra og med 13. mai og følger ordinære åpningstider. Vi kan fortsatt ikke ta imot større grupper og omvisninger.

Velkommen til oss!

Vis innlegg

Glimt inn i samlingene

Siden vi ikke får vist frem samlingene våre til besøkende gjester for tiden, vil vi presentere daglige små innblikk her. Nyeste gjenstand vil ligge øverst i innlegget. Avsluttet 12 mai.

44. Vase – China

Vi avslutter med dette runden med «Dagens gjenstand» for denne gang. Vi har nemlig åpnet opp administrasjonen på Slettebø igjen, og åpner i morgen dørene på Egersund Fayancemuseum også!

Som siste gjenstand faller valget på et produkt fra Egersunds Fayancefabrik: En vase med trykkdekoren «China». Modellen heter «Nr 9». Mønsteret som het «China» på fajansefabrikken heter originalt «Willow Pattern» og finnes i mange ulike varianter, fra ulike produsenter. «Willow Pattern» er ikke egentlig en kinesisk dekor, men heller en europeisk tolkning av kinesisk/øst-asiatisk dekor. Det ble nemlig utformet av britiske gravører sent på 1700-tallet.

Feyer kjøpte ferdig graverte plater med mønsteret fra England i 1867. «China» var det første trykkmotivet på fabrikken og varer med dekoren ble solgt sammenhengende i over 100 år, fra 1867 til 1976.

Vil du lære mer om «China»? Besøk utstillingen om dekoren på Egersund Fayancemuseum – nå kan vi jo endelig holde åpent igjen!

43. Sukkersaks og sukkerøks

I dag kjøper vi sukker løst i poser, men tidligere ble det presset sammen i solide, kjegleformede sukkertopper. Da trengtes redskaper til å dele det opp med. Grovdelingen ble ofte gjort med en liten sukkerøks, og den videre oppdelingen med en sukkersaks (sukkertang).

I norske kilder finner man sukker først nevnt i slottsregnskaper fra begynnelsen av 1500-tallet. Det var lenge en luksusvare, utilgjengelig for folk flest. Utover 1800-tallet ble sukker en mer tilgjengelig vare for flere, og konsumet økte sterkt. Man hadde nemlig lært hvordan sukker kunne fremstilles av sukkerbeter. Dette var rimeligere enn importert rørsukker, og flere kunne unne seg litt sukker i kosten.

42. Fattigbøsse

Innsamlingen av almisser i fattigbøsser har gjennom mange år vært en viktig del av fattigforsorgen. Bøssene ble ofte utlånt av lokale menigheter eller andre institusjoner. Denne kan se ut til en gang å ha blitt lånt ut fra et dansk hospital. Den er nemlig merket «Helsingør hospitals fattigkasse Ao 1734». Bøssen har låsbart lokk med nøkkelhull og myntinnkast i front. Bak har den trehåndtak, og en liten bjelle festet i en bøyle.

41. Syltetøyskjell – Eidsvold

Et syltetøyskjell med dekoren «Eidsvold», den første egenproduserte trykkdekoren ved fabrikken. Mønsteret ble gravert av fabrikkens første gravør – svenske Carl Lundgren. Modellen heter «Carl».

Den lille syltetøyskålen har vært del av et større servise, gitt i avskjedsgave fra kommunen til Kjeld Andreas Bugge. Han kom til Egersund som sogneprest i 1846, ble prost i Dalane prosti i 1849, og fylte den rollen frem til 1868. Da forlot han byen og distriktet for å bli sogneprest i Hole på Ringerike. Serviset Bugge fikk bar påskriften «Erindring fra Egersund», til minne om tiden hans her. Bybefolkningen i dag kan minnes Bugge ved å ta en spasertur gjennom Kjeld Bugges gate.

40. Norgesflagg

I dag er det frigjøringsdagen og 75. gang vi kan feire fred og frihet etter andre verdenskrig. Dagens gjenstand er som seg hør og bør to Norgesflagg, som ble flagget med under maidagene i 1945, for å feire at krigen endelig var over.

39. Krus – Brudefølge fra Søndmør

Noen dekorer har egne små historier knyttet til seg, slik er det med «Brudefølge fra Søndmør». Trykkplaten med dekoren ble nemlig gravert av Andreas Motzfeldt, med utgangspunkt i et arrangert foto av elever fra Molde Latingymnasium i 1872, utkledd som et brudefølge. På bildet var blant annet Peter Krohn, som en tid skulle bli skolebestyrer i Egersund. Han ble som de andre foreviget i trykkdekoren, som tredje mann fra høyre, med flosshatt og kanne i hånden.

38. Telefonsentral

Dagens gjenstand er en telefonsentral. Den første telefonlinjen i Egersund ble satt opp mellom jernbanestasjonen og Dampskipskaien i 1887, og gjorde det enklere å samordne avganger med båter og tog. Denne telefonlinjen var i flere år byens eneste. Først i 1895 ble Egersunds Telefonselskap etablert, og det er derfra vår telefonsentral kommer. Telefonselskapet fikk leie lokaler i meieriets nybygg i Johan Feyers gate 9.

37. Skulptur – Hare

En blåmalt hare fra Egersunds Fayancefabrik. Skulpturen er laget av Jacob Bjorheim ca. 1912. Den har håndmalt dekor og er signert «E.F. Co» på undersiden. Det var ingen liten pyntefigur Bjorheim laget – den er omtrent 28 cm lang og 23 cm høy. Les mer om Jacob Bjorheim på Egersund byhistoriske leksikon.

36. Smørkinne

Fra middelalderen av og godt inn på 1800-tallet var stavkinna det viktigste redskapet når man skulle lage smør. Syrnet fløte (eller rømme) ble helt i kinna og kinnestaven ble dratt opp og ned (ofte gjennom et lokk), slik at smøret (fettet) ble skilt ut. Staven hadde form som kan minne om en skistav. Det ferdige smøret ble knadd og saltet. Det som ble igjen i kinna når smøret ble tatt vekk, kaltes saup eller kjernemelk. Det ble gjerne blandet med vann til drikke, eller brukt til matretter som grøt, suppe og brød. Vår kinne er lagget av 13 staver, som holdes sammen av 4 metallbånd.  

35. Blomsterpotte

Det er ikke alle gjenstander som røper hvor spesielle de er ved første øyekast. Slik er det med denne lille blomsterpotten. Den skal nemlig være brent i den første ovnen på Egersunds potteri, allerede i 1848. Dette var potteriet som senere skulle bli omdøpt til velkjente Egersunds Fayancefabrik.

Det var ikke fritt for problemer i oppstarten av produksjonen, som tross alt innebar en kompleks prosess med mange ledd. Denne blomsterpotten er eksempel på hva som kunne gå galt. Brenningen ble mislykket og har trolig hatt for høy temperatur, da potten både er skjev og har buler i godset.

De første 20 årene av hele 132 års drift produserte fabrikken brunt steintøy. I 1867 la Johan Feyer om driften og potteriet ble til fajansefabrikk.

34. Skjålykt

På øverste hylle i «lysrommet» vårt står det utstilt en rekke lykter. De er av typen man kaller skjålykt, som har vært mye brukt som fjøslykter her til lands. Bildet til høyre viser «skjelettet» i ei skjålykt, som har holder til talglys i midten. Trekket – eller «glasset» – rundt lyktene stammer fra husdyrholdet på gården. De er nemlig trukket med magehinne fra sau eller ku, eller med svineblære. Selv om veggene på lyktene våre har gulnet med tiden, var de en gang klare og gjennomskinnelige, slik at talglyset kunne lyse gjennom i mørke fjøs.

33. Kattefigurer

En stor samling av 60 formstøpte kattefigurer, produsert ved Egersunds Fayancefabrik på 1950-tallet. De er designet av den danske skulptøren Olaf Stæhr-Nielsen. Kattene er udekorerte og uglaserte, og ble dermed aldri ferdigstilte for salg. Siden mange av produktene fra fabrikken ble masseproduserte, er det også et poeng for museet å ha mer enn ett eksemplar av ulike gjenstander i samlingene våre.

32. Havfrueskje

Vi starter uken med å dele det som museumsprotokollene beskriver som en «En Havfruske». Den særegne skjeen er skåret av bjørk og har et bredt skjeblad på 6 cm. Enden av skaftet er som de gamle protokollene nevner utformet som en havfrue, mens resten av skaftet ligner en dyrekropp med klover.

31. Grøtambar

En vakker grøtambar, rikt dekorert med rosemaling. I museumsprotokollene er den beskrevet som en «sengematamber fra Hardanger», og har dermed trolig vært brukt til å frakte barselgrøt til noen som nettopp hadde fått barn. Den er merket med initialene «HMSB» i front, er laget i 1849 og rosemalt i 1873.

Ambaren er lagget av 11 trestaver, med sveipebånd rundt midten. Lokket har hank, og på den ene siden en liten tretapp som låser det til ambaren.

30. Nøstetre

Et grønnmalt nøstetre, som har med håndarbeid og husflid å gjøre. Med det kan man nemlig få laget seg runde garnnøster. Første trinn er å legge hespelen over tappene på nøstetreets armer. Tappene kan flyttes mellom ulike hull for å passe med hespelens diameter. Når man så begynner å nøste, roteres armene horisontalt, slik at man kan jobbe sammenhengende helt til man har ferdig nøsteball. Nøstetreet har en liten skål i midten, hvis man mot formodning skulle ønske en pause i nøstearbeidet.

29. Hakkebrett med kniver

Et hakkebrett med tilhørende hakkekniver, brukt til finhakking av kjøtt og innmat, for eksempel til kjøttpølser og kjøttkaker. I karet vårt ligger to typer hakkekniv. Den ene, og trolig eldste typen, har flatt knivblad og loddrett skaft. Denne typen opptrer som oftest i par, slik som her, da de gjerne ble brukt til å hakke med begge hender samtidig. Den andre typen kalles en rullekniv, har avrundet knivblad og håndtak i begge ender. Rullekniver kunne også ha to eller flere parallelle knivblad, og finhakket kjøttet ved at man rullet den fra side til side i hakkebrettet.

28. Bokstol

I dag er det verdens bokdag og vi ønsker dermed at dagens gjenstand skal ha med nettopp bøker og lesing å gjøre. Dermed faller valget på denne bokstolen av bjørk. Den har inngravert initialene «P.O.S.Aa.» og årstallet 1840. Støttepinnen kan settes i flere ulike hakk, alt etter hvor skrått man ønsker at boken skal stå.

27. Smørkanne

En rikt dekorert smørkanne av tre. Den er åttekantet, lagget av åtte staver, og har hengslet lokk. Smørkannen er dekorert med sviornamentikk utvendig, og skjuler et vakkert utskåret mønster på innsiden av lokket. Mønsteret i lokket har med smørkannens funksjon å gjøre. Den ble nemlig brukt til å servere smør i ved fine anledninger, der toppen av smøret fikk form etter mønsteret i lokket.  

26. Brudeskje

En brudeskje med firedelt lenke, skåret av samme bjørkestykke og dekorert med karveskurd på skaftet. En brudeskje har alltid én eller flere lenker festet til skaftet og kan forekomme både enkeltvis og i par. Navnet kommer fra tradisjonen med bryllupsgrøt, der brudeparet som navnet tilsier brukte skjeen til å spise med. Vår skje er signert «T. Hansen», med årstallet 1934, og man kan bare tenke seg timene han har brukt på å lage den vakre skjeen med de intrikate lenkene.

25. Hengelås

I dag faller valget på en stor og solid hengelås av jern. Den måler omtrent 26 x 20 cm. Mange låser mister nøkkelen sin gjennom årevis med bruk, men denne kom heldigvis til museet med nøkkelen intakt, en gang på 1920-tallet. Viktigheten av tyverisikring er intet moderne fenomen, og smeden har gjennom mange år vært den som kunne tilby intrikate låser til dører og kister. Hengelåsen vår er bevis på smedens dyktighet – både solid og kunstferdig utformet.

24. Tvare

Vi kikker innom grovkjøkkenet på Slettebø, der vi blant annet har utstilt to tvarer. En tvare er et gammelt kjøkkenredskap, brukt til å røre med når man koker mat. For å lage en tvare bruker man en av de øvre ringene med greiner i toppen av et tre. Man kutter stammen slik at man har en jevn krans med greiner, som lages til hver sin «tann» på tvaren, og lager et passelig langt håndtak.

23. Ølbolle

Denne store ølbollen har en diameter på hele 52 cm. Den er av bjørk og har påmalt årstallet 1706. Ølboller har vært brukt både i bygder og byer som drikkekar. Størrelsen har variert, fra små boller som kunne holdes mellom hendene og sendes rundt, til store ølboller som måtte øses fra. Det lå gjerne en fugleformet «ølgås» i de største bollene, slik som i vår, til å drikke fra.

Ofte er gamle ølboller dekorert med humoristiske tekster, såkalte «bollerim». Det gjelder også for denne, hvor det oversatt til dagens stavemåte står skrevet: «Jeg er en skål og rund og nett, drikk meg til ganger 30, gå like rett».

22. Skulptur – Hvalross

Denne lekne skulpturen av en hvalross på isflak står utstilt på Egersund Fayancemuseum. Der finner man den sammen med andre gjenstander laget til «Den Internasjonale Utstilling for Polarforskning», som skulle arrangeres i Bergen i 1940. Det var Theodor Friestad som fikk i oppdrag å lage gjenstander til utstillingen, som resulterte i en rekke skulpturer som passet godt med polartemaet – pingviner, hvaler, isbjørner, eskimoer og hvalrosser. Dessverre ble aldri de fargerike gjenstandene utstilt. Grunnet krigsutbruddet i 1939 ble Bergensutstillingen avlyst og Friestads verker havnet på lager.

Hvalrossen er av betydelig størrelse, omtrent 66 cm lang og 33 cm høy. Den er modellert av chamotteleire med malte detaljer. Signaturen på sokkelen viser både til fabrikken (EF Co), kunstneren (THF) og året den ble produsert.

21. Kulespill

Dette spillet er av spesiell betydning for museet. Det er nemlig et av de møblene vi med sikkerhet vet at har vært del av inventaret i hovedhuset på Slettebø. For et par år siden ble det gitt i gave til museet fra en privat giver, og har dermed flyttet «hjem» til stuene på Slettebø igjen. Bordet har to tilhørende køer og én kule. På begge sider finner man uttrekkbare poengtavler.

20. Lyster

En lyster er en svært gammel type fiskeredskap. Vår er gaffelformet med 3 tinder, smidd av jern, og skulle hatt et langt skaft for å ha vært komplett. Lyster har blitt brukt til å spidde og fange fisk helt siden steinalderen. Særlig er det fisketyper som laks, ørret, ål og flyndre som har blitt «lystret». I 1866 ble det innført forbud mot lysterfiske i Norge.

Tidemand og Gudes “Lystring på Krøderen” fra 1851. Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland.

19. Tresko

«Dagens gjenstand» returnerer med et vakkert par tresko av ask. Skomakerfaget er blant de eldste håndverksfagene i Norge, der skomakeri har vært drevet som et laugshåndverk i byene, og av bygdeskomakere på landet. Paret vi viser frem er et minne om skomakerfaget som rent håndverk. Industriell fabrikkproduksjon av tresko startet opp på slutten av 1800-tallet i Norge.

18. Alkemugge

Siste dag før «Dagens gjenstand» tar påskefri faller valget på alkemuggen. Muggen på bildene bor på hjemmekontor, men museet har en rekke alkemugger i samlingene sine. Alkemuggen er designet av Jacob Sømme og ble produsert i 5 størrelser. Den ble støpt i form og detaljene malt for hånd. Selv om idealet nok var at de skulle være helt like, kan man legge merke til forskjeller i penselføringen hvis man sammenligner muggene nøye.

17. Gjeterbomme

Noen gjenstander er både enkle og vakre, som denne gjeterbommen av nåletre, rikt dekorert med utskjæringer på alle sider. Bommer har mye blitt brukt til oppbevaring av nistemat. Denne med skulderreimer av tau har praktisk kunnet bli båret på ryggen, og har trolig huset nistematen til en eller flere gjetergutter gjennom årene.

Noen av de mange innskriftene er «Edvard Livold», «Sogn» og «1888». Kanskje var det Edvard Livold som en gang eide gjeterbomma, og hadde den med seg til heis et sted i Sogn i 1888. Og kanskje kjedet han seg gjennom lange dager, og fordrev tiden med å dekorere gjeterbomma han hadde med seg.

16. Skjerding

Det man kaller en skjerding var en gang vanlig å finne der gryter skulle koke over åpen ild, i åre eller grue. Den var laget slik at man kunne regulere høyden gryten hang i, og dermed sørge for passelig varme til matlagingen. For særlig store kokekar, som ystekjeler, ble det brukt to skjerdinger, med en festet i hvert «øre» på gryten. I Norge har man blant annet funnet skjerdinger fra vikingtid i Osebergfunnet. Navnet «skjerding» kommer fra det norrøne ordet skerðing, fra skarð (skår), og har med hakkene til høyderegulering å gjøre.

15. Melkekrakk

En sjarmerende liten melkekrakk med tre føtter, laget av et naturvokst emne. Før dagens moderne melkemaskiner, måtte melkingen gjøres for hånd. Da var det nyttig å ha en lav krakk å sitte på mens man arbeidet. Melkekrakken vår har innrissede initialer, som kanskje stammer fra den som en gang brukte den.

14. Blomsterbilde

Et håndlaget bilde av en blomsterbukett. Bildet er laget av Georgine Salvesen, som drev Salvesens Hotell i Strandgaten i Egersund fra 1855 til 1889.

Blomstene og bladene er laget ved å sette sammen ulike typer naturmaterialer på en bakgrunn av silke. Hvis man ser nøye etter kan man se kaffebønner, ris, nellikspiker, mandler, bønner, gryn, blader, bark og karve.

13. Timeglass

Disse timeglassene hører til sjøfartsavdelingen på museet, og står plassert nettopp der fordi timeglass en gang var en viktig del av dagliglivet til sjøs. «Glass» var nemlig en tidsangivelse, der ett glass tilsvarte en halv time. Døgnet om bord ble tradisjonelt sett delt inn i seks vakter, hver på fire timer, som betydde at hver vakt varte åtte glass. Hver gang man snudde timeglasset ble det markert med slag på skipsklokken. Timeglass ble også brukt for å måle tid ved logging.

12. Skubbekvern

Korn og mel har vært en viktig del av menneskers kosthold i flere tusen år. I Norge er det funnet hele frø og korn som kan dateres til rundt 2200 år før vår tidsregning. I Rogaland har det blitt funnet spor etter pollen fra kornsorter som dateres til 3-4000 år før vår tidsregning. Med andre ord kan folk her i landet ha brukt korn til matlaging i så mye som 6000 år.

Skubbekvernen er den eldste kjente kverntypen og kan spores tilbake til yngre steinalder (4000–1700 fvt.). Den består av en skålformet stein (underligger) med en liten stein (løper) som skubbes frem og tilbake med håndkraft. Med skubbekvernen kunne man finmale korn, mens fordypningen i underliggeren holdt det malte kornet på plass. Nøtter, røtter og andre ville vekster kunne også knuses i skubbekvernen.

11. Et knippe med pølsehorn

Selv om det kanskje ikke ser ut som det ved første øyekast, har pølsehornet en gang vært et nyttig kjøkkenredskap. Det ble brukt til å holde tarmen åpen når man stappet pølser. Tarmen (pølseskinnet) ble tredd utenpå pølsehornet og farsen ble stappet gjennom det, som i en trakt. Moderne varianter som brukes til dagens kjøttkverner kalles fortsatt for pølsehorn, selv om de verken ligner på eller er laget av horn lengre.

10. Feyers nattskjorte

Denne nattskjorten ser med første blikk ut som en hvilken som helst skjorte. Men for museet har den en helt spesiell betydning, da den trolig har tilhørt Christian Feyer. Etternavnet «Feyer» er brodert på skjorten.

Christian Feyer (1793-1879) er mannen som fikk bygget flere av bygningene i museumshagen på Slettebø – hovedhuset, forpakterboligen og vognskjulet. Feyer var sorenskriver for Jæren og Dalane fra 1834 til 1867. Han bygget og bodde i det vi i dag kjenner som «Skrivergården» i sentrum, og hadde Slettebø som landsted. Der drev han gårdsbruk, hvor tanken var at det skulle være et moderne mønsterbruk, til forbilde for bøndene i distriktet. Nattskjorten er i dag et minne etter en driftig og ressursrik mann, som har etterlatt seg tydelige spor i Egersund.

9. Pipejern

Det er ikke alle gjenstander det er like lett å gjette hva brukes til ved første øyekast. Pipejernet ble brukt til glatting av tøy. Jernbolten i pipejernet ble varmet opp og plassert i jernet. Jernet hadde festemekanisme og kunne festes til et bord eller lignende. Vårt henger på en liten hylle.

Pipejernet har særlig blitt brukt til pipekrager. Det var en rund krage laget av rørformede «piper», som kunne glattes og formes ved hjelp av det oppvarmede pipejernet. Jernet kunne også brukes til å glatte stive snipper, mansjetter, silkebånd og blonder. Da ble tøyet dratt frem og tilbake over den varme pipen.

I Norden ble pipekrager en del av de velståendes klesdrakt på 1500-tallet, og var på mote i rundt 100 år. Norske prester brukte pipekrage helt frem til 1981.

8. Spisslede

En spisslede av bjørk og furu, med jernbeslag på meiene. Betegnelsen spisslede brukes om sleder med plass til én person, som ble trukket av én hest. Vår slede er av en type utviklet omkring midten av 1800-tallet, da den har et eget lite sete til kusken bak hovedsetet. Den er også merket med årstallet 1842.

7. Kruttflaske fra Egersunds Krudtværk

En kruttflaske for «Fiint Geværkrudt» fra Egersunds Krudtværk. Kruttverket kom i drift i 1855 og lå ved utløpet av Hålandselva. Det produserte primært minérkrutt (grovkornet svartkrutt) til bergverksindustrien, men lagde også kanon-, jakt- og riflekrutt, som denne flasken viser. Dessverre ble ikke virksomheten noen suksess. Kruttverket ble rammet av flere eksplosjoner, og måtte i perioder innstille produksjonen. Etter hvert fikk kruttet også sterk konkurranse fra dynamitten, som ble oppfunnet av Alfred Nobel på midten av 1800-tallet. I 1891 måtte Egersunds Krudtværk stenge dørene.

6. Skatoll fra Nesgård

Et vakkert skatoll som står utstilt i «barokkstuen» på Slettebø. Det har rolige farger med malt dekormotiv utvendig, og skjuler en fargesprakende innside. Skatollet ble moderne som skrive- og oppbevaringsmøbel i barokken. Det har en rekke små skuffer til oppbevaring, samt nedfellbar klaff som kan brukes til skrivebord.

Dette skatollet har vært del av møblementet på Nesgård, trolig allerede fra sorenskriver Niels Paulsens tid. Det var Paulsen som bygget gården Nesgård på Arenes i 1736. Den lå dominerende plassert øst for Egersund kirke, omtrent der byteltet ligger i dag.

Christen Mølbach skal angivelig ha brukt skatollet på arbeidsværelset sitt på Nesgård. Han var dansk og nederlandsk visekonsul og kjøpmann i Egersund, og var en av tre representanter fra Stavanger amt ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

5. Håndkarder og kardebenk

Sauen er blant de eldste husdyrene vi har, og saueull har varmet oss gjennom mange år. I Norge er de eldste funnene etter sau tidfestet til 1500-1400 før vår tidsregning. Etter klipping, og før man kunne spinne tråd av ullen, måtte den kardes. Ved karding fjernes rusk og urenheter fra ullen, i tillegg til at ull fra ulike steder på sauekroppen, og ullfibre i ulike lenger, blandes.

Her viser vi både et par små håndkarder, og en større benkekarde. Man kjenner ikke til hvor lenge håndkarder har vært i bruk. Rundt år 1500 nevnes karder i et slottsregnskap i Danmark, og man må regne med at de kom i bruk her i landet en gang etter den tid. Før håndkardene kom ble det brukt ullkammer til å kjemme ullen.

Benkekarden kom på 1700-tallet. Den ble mange steder brukt til grovkarding, før finkarding med de små «vanlige» kardene. Den ene karden var festet til benken, mens den andre var løs. Den som kardet satt på benken foran karden og kunne bruke begge hender til å dra den løse karden mot seg. Det var gjerne mannen på gården som tok seg av grovkardingen.

4. Fotoalbum med spilledåse

Denne vakre gjenstanden har flere funksjoner. I første rekke er den dekorativ og må regnes som en pyntegjenstand, med det vakre bomullsstoffet, messingbeslagene og speilet på lokket. Den er også et fotoalbum med flere sider en kan bla seg gjennom. I tillegg skjuler det seg en spilledåse under albumet, som starter å spille en melodi når man tar ned hempen og åpner lokket.

3. Tyristikke

En tyristikke er en form for lysestake brukt til å holde en tyrikvist. Tyri er furuved som er sterkt gjennomtrengt av harpiks (kvae). Den brenner lett og har blitt brukt som en rimelig form for belysning. Kjerneved av furu omdannes til tyri når treet dør, da ytterveden råtner og harpiksstoffene konsentrerer seg i kjernen. Når man tenner på en tyrikvist brenner den med rolig flamme, men soter en del.

2. Gjærkrans

Gjærkransen er satt sammen av korte trestykker, og har med ølbrygging å gjøre. På den tiden det var vanlig å brygge maltøl på gårdene, hadde man ulike gjenstander og metoder for å ta vare på gjæren til neste brygging. Gjærkrans ble brukt til oppbevaring av gjærsopp mellom hver gang man brygget. Kransen ble senket ned i ølskummet under gjæring, eller i gjærslammet etter at ølet var tappet av, og deretter hengt til tørk. Gjærsoppen kunne deretter brukes om igjen for å tilsette gjær ved neste brygging.

1. Dobbeltkam av horn

Kammer av horn og bein er vanlige arkeologiske funn. Det å være kammaker har vært et eget yrke, dog ikke et med stor utbredelse. Museet har utstillinger som viser redskaper tilhørende en rekke ulike yrker, blant annet kammakeren. Dobbeltkammen vår har fått tinder møysommelig saget ut på begge sider.

Vis innlegg

Hagerebus på Slettebø

For å bidra med en lærerik aktivitet nå som små og store barn er hjemme fra skolen, legger vi her ut en rebus som kan løses i museumshagen på Slettebø, sammen med fasit til de voksne.

Vi oppfordrer til å holde trygg avstand fra andre i museumshagen, og håper dette kan være en fin aktivitet for de som trenger en luftepause fra lange innedager.

Vis innlegg

Lek med leire – 7. desember

Lørdag 7. desember arrangeres «Lek med leire» med juletema på Egersund Fayancemuseum. Her kan du lage og få brent «pepperkaker» av hvit leire, som blir fin juletrepynt eller fine julegaver.

Møt opp i tidsrommet 11:00-14:00.
Erfaringsmessig er det flest besøkende ved oppstart.

Arrangementet er gratis.

Velkommen!

Vis innlegg

Jul på Slettebø – 24. november

Tradisjonen tro inviterer vi til førjulsfeiring for store og små på Slettebø.

Velkommen til oss – 13:00-16:00

I administrasjonsbygget:
– Kafé – salg av grøt og julekaker
– Høytlesning av Ajax-fortellinger med Gro Salvesen, kl. 14:30

I festsalen:
– Juleverksted – lag julekort, juletrepynt eller kongletre

I låven:
– Dekorer din egen kopp – 30 kr per kopp

I vognskjulet:
– Gammeldags fotografering anno 1850 på våtplate med “Han med hatten”

I hovedhuset:
– Varme lapper stekt på kjøkkenet
– Pyntet juletre og pyntede julestuer

Annet:
– Tur med hest og vogn – møt opp ved porten til museumshagen
– Musesti til godteposer
– Nissebesøk

Arrangementet er i hovedsak gratis. Hvis du vil kjøpe grøt/julekaker, dekorere kopp, eller ta foto hos “Han med hatten”, bør du ha Vipps eller kontanter tilgjengelig.

Vis innlegg

Drøs – 20. november

Foto fra et foredrag med Kjartan Fløgstad

Eigersund historielag og Dalane Folkemuseums venneforening arrangerer drøs kl. 18:30 på Egersund Fayancemuseum. Program ved Odd Arild Ellingsen.

Enkel bevertning kr. 50,-

Alle er hjertelig velkomne!

Vis innlegg

Drøs – 23. oktober

Damsgård og Fajansefabrikken 1951. Foto: Widerøes Flyveselskap AS

Eigersund historielag og Dalane Folkemuseums venneforening arrangerer drøs kl. 18:30 på Egersund Fayancemuseum. Tema er “Damsgårdsdialekta”, og foredragsholder er Jan K. Hognestad.

Enkel bevertning kr. 50,-

Alle er hjertelig velkomne!

Vis innlegg

Natt på museet – 18. oktober

Nå er det igjen snart tid for Natt på museet! Tør du å komme? Skumle hekser har invadert utstillingene våre, og en forbannelse hviler tungt over museet!

Møt opp på Egersund Fayancemuseum mellom 18.00 og 21.00.

Mystiske ting skjer, og mellom flaggermus og edderkopper har vi innsett at her trenger vi hjelp. Ansatte ved museet opplever stadig oftere uhyggelige ting, det høres latter i fra mørke kroker og noen mener å ha sett en heksehatt forsvinne inn mellom utstillingene! Vi håper derfor mange modige små og store våger seg inn i museet og hjelper oss å løfte forbannelsen!

Det blir garantert gøy, og litt skummelt, så kom og bli med!

Arrangementet er gratis!

Vis innlegg

Lek med leire – 11. oktober

Fredag i høstferien er det igjen tid for “Lek med leire” på Egersund Fayancemuseum. Denne gangen lager vi spøkelser av hvit leire! 👻 Vi brenner spøkelset ditt og sender ut melding når det er klart til henting.

Møt opp i tidsrommet 11:00-14:00.
Erfaringsmessig er det flest besøkende ved oppstart.

Arrangementet er gratis. Alle er hjertelig velkomne!

Vis innlegg

Åpning av kunstutstilling – Torsdag 10. oktober

Den 10. oktober inviterer vi til åpning av kunstutstilling med Hanna Isabel Aguirre, klokken 17:00. Dette blir Aguirres debututstilling og kunstneren vil vise en rekke akrylmalerier. Utstillingen har fått tittelen “Dyrisk” og beskriver godt temaet som er gjennomgående i maleriene hennes.

Salgsutstilling. Enkel servering ved åpningen. Utstillingen passer både voksne og barn, med malerienes forskjellige uttrykk og motiver.

Utstillingen og åpningsarrangementet finner du i Dalane Folkemuseums administrasjonsbygg på Slettebø (Museumsveien 20). Utstillingen vil være tilgjengelig for publikum fra 10. oktober til 8. november.

Velkommen!

Vis innlegg