Glimt inn i samlingene

Siden vi ikke får vist frem samlingene våre til besøkende gjester for tiden, vil vi presentere daglige små innblikk her. Nyeste gjenstand vil ligge øverst i innlegget.

18. Alkemugge

Siste dag før «Dagens gjenstand» tar påskefri faller valget på alkemuggen. Muggen på bildene bor på hjemmekontor, men museet har en rekke alkemugger i samlingene sine. Alkemuggen er designet av Jacob Sømme og ble produsert i 5 størrelser. Den ble støpt i form og detaljene malt for hånd. Selv om idealet nok var at de skulle være helt like, kan man legge merke til forskjeller i penselføringen hvis man sammenligner muggene nøye.

17. Gjeterbomme

Noen gjenstander er både enkle og vakre, som denne gjeterbommen av nåletre, rikt dekorert med utskjæringer på alle sider. Bommer har mye blitt brukt til oppbevaring av nistemat. Denne med skulderreimer av tau har praktisk kunnet bli båret på ryggen, og har trolig huset nistematen til en eller flere gjetergutter gjennom årene.

Noen av de mange innskriftene er «Edvard Livold», «Sogn» og «1888». Kanskje var det Edvard Livold som en gang eide gjeterbomma, og hadde den med seg til heis et sted i Sogn i 1888. Og kanskje kjedet han seg gjennom lange dager, og fordrev tiden med å dekorere gjeterbomma han hadde med seg.

16. Skjerding

Det man kaller en skjerding var en gang vanlig å finne der gryter skulle koke over åpen ild, i åre eller grue. Den var laget slik at man kunne regulere høyden gryten hang i, og dermed sørge for passelig varme til matlagingen. For særlig store kokekar, som ystekjeler, ble det brukt to skjerdinger, med en festet i hvert «øre» på gryten. I Norge har man blant annet funnet skjerdinger fra vikingtid i Osebergfunnet. Navnet «skjerding» kommer fra det norrøne ordet skerðing, fra skarð (skår), og har med hakkene til høyderegulering å gjøre.

15. Melkekrakk

En sjarmerende liten melkekrakk med tre føtter, laget av et naturvokst emne. Før dagens moderne melkemaskiner, måtte melkingen gjøres for hånd. Da var det nyttig å ha en lav krakk å sitte på mens man arbeidet. Melkekrakken vår har innrissede initialer, som kanskje stammer fra den som en gang brukte den.

14. Blomsterbilde

Et håndlaget bilde av en blomsterbukett. Bildet er laget av Georgine Salvesen, som drev Salvesens Hotell i Strandgaten i Egersund fra 1855 til 1889.

Blomstene og bladene er laget ved å sette sammen ulike typer naturmaterialer på en bakgrunn av silke. Hvis man ser nøye etter kan man se kaffebønner, ris, nellikspiker, mandler, bønner, gryn, blader, bark og karve.

13. Timeglass

Disse timeglassene hører til sjøfartsavdelingen på museet, og står plassert nettopp der fordi timeglass en gang var en viktig del av dagliglivet til sjøs. «Glass» var nemlig en tidsangivelse, der ett glass tilsvarte en halv time. Døgnet om bord ble tradisjonelt sett delt inn i seks vakter, hver på fire timer, som betydde at hver vakt varte åtte glass. Hver gang man snudde timeglasset ble det markert med slag på skipsklokken. Timeglass ble også brukt for å måle tid ved logging.

12. Skubbekvern

Korn og mel har vært en viktig del av menneskers kosthold i flere tusen år. I Norge er det funnet hele frø og korn som kan dateres til rundt 2200 år før vår tidsregning. I Rogaland har det blitt funnet spor etter pollen fra kornsorter som dateres til 3-4000 år før vår tidsregning. Med andre ord kan folk her i landet ha brukt korn til matlaging i så mye som 6000 år.

Skubbekvernen er den eldste kjente kverntypen og kan spores tilbake til yngre steinalder (4000–1700 fvt.). Den består av en skålformet stein (underligger) med en liten stein (løper) som skubbes frem og tilbake med håndkraft. Med skubbekvernen kunne man finmale korn, mens fordypningen i underliggeren holdt det malte kornet på plass. Nøtter, røtter og andre ville vekster kunne også knuses i skubbekvernen.

11. Et knippe med pølsehorn

Selv om det kanskje ikke ser ut som det ved første øyekast, har pølsehornet en gang vært et nyttig kjøkkenredskap. Det ble brukt til å holde tarmen åpen når man stappet pølser. Tarmen (pølseskinnet) ble tredd utenpå pølsehornet og farsen ble stappet gjennom det, som i en trakt. Moderne varianter som brukes til dagens kjøttkverner kalles fortsatt for pølsehorn, selv om de verken ligner på eller er laget av horn lengre.

10. Feyers nattskjorte

Denne nattskjorten ser med første blikk ut som en hvilken som helst skjorte. Men for museet har den en helt spesiell betydning, da den trolig har tilhørt Christian Feyer. Etternavnet «Feyer» er brodert på skjorten.

Christian Feyer (1793-1879) er mannen som fikk bygget flere av bygningene i museumshagen på Slettebø – hovedhuset, forpakterboligen og vognskjulet. Feyer var sorenskriver for Jæren og Dalane fra 1834 til 1867. Han bygget og bodde i det vi i dag kjenner som «Skrivergården» i sentrum, og hadde Slettebø som landsted. Der drev han gårdsbruk, hvor tanken var at det skulle være et moderne mønsterbruk, til forbilde for bøndene i distriktet. Nattskjorten er i dag et minne etter en driftig og ressursrik mann, som har etterlatt seg tydelige spor i Egersund.

9. Pipejern

Det er ikke alle gjenstander det er like lett å gjette hva brukes til ved første øyekast. Pipejernet ble brukt til glatting av tøy. Jernbolten i pipejernet ble varmet opp og plassert i jernet. Jernet hadde festemekanisme og kunne festes til et bord eller lignende. Vårt henger på en liten hylle.

Pipejernet har særlig blitt brukt til pipekrager. Det var en rund krage laget av rørformede «piper», som kunne glattes og formes ved hjelp av det oppvarmede pipejernet. Jernet kunne også brukes til å glatte stive snipper, mansjetter, silkebånd og blonder. Da ble tøyet dratt frem og tilbake over den varme pipen.

I Norden ble pipekrager en del av de velståendes klesdrakt på 1500-tallet, og var på mote i rundt 100 år. Norske prester brukte pipekrage helt frem til 1981.

8. Spisslede

En spisslede av bjørk og furu, med jernbeslag på meiene. Betegnelsen spisslede brukes om sleder med plass til én person, som ble trukket av én hest. Vår slede er av en type utviklet omkring midten av 1800-tallet, da den har et eget lite sete til kusken bak hovedsetet. Den er også merket med årstallet 1842.

7. Kruttflaske fra Egersunds Krudtværk

En kruttflaske for «Fiint Geværkrudt» fra Egersunds Krudtværk. Kruttverket kom i drift i 1855 og lå ved utløpet av Hålandselva. Det produserte primært minérkrutt (grovkornet svartkrutt) til bergverksindustrien, men lagde også kanon-, jakt- og riflekrutt, som denne flasken viser. Dessverre ble ikke virksomheten noen suksess. Kruttverket ble rammet av flere eksplosjoner, og måtte i perioder innstille produksjonen. Etter hvert fikk kruttet også sterk konkurranse fra dynamitten, som ble oppfunnet av Alfred Nobel på midten av 1800-tallet. I 1891 måtte Egersunds Krudtværk stenge dørene.

6. Skatoll fra Nesgård

Et vakkert skatoll som står utstilt i «barokkstuen» på Slettebø. Det har rolige farger med malt dekormotiv utvendig, og skjuler en fargesprakende innside. Skatollet ble moderne som skrive- og oppbevaringsmøbel i barokken. Det har en rekke små skuffer til oppbevaring, samt nedfellbar klaff som kan brukes til skrivebord.

Dette skatollet har vært del av møblementet på Nesgård, trolig allerede fra sorenskriver Niels Paulsens tid. Det var Paulsen som bygget gården Nesgård på Arenes i 1736. Den lå dominerende plassert øst for Egersund kirke, omtrent der byteltet ligger i dag.

Christen Mølbach skal angivelig ha brukt skatollet på arbeidsværelset sitt på Nesgård. Han var dansk og nederlandsk visekonsul og kjøpmann i Egersund, og var en av tre representanter fra Stavanger amt ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

5. Håndkarder og kardebenk

Sauen er blant de eldste husdyrene vi har, og saueull har varmet oss gjennom mange år. I Norge er de eldste funnene etter sau tidfestet til 1500-1400 før vår tidsregning. Etter klipping, og før man kunne spinne tråd av ullen, måtte den kardes. Ved karding fjernes rusk og urenheter fra ullen, i tillegg til at ull fra ulike steder på sauekroppen, og ullfibre i ulike lenger, blandes.

Her viser vi både et par små håndkarder, og en større benkekarde. Man kjenner ikke til hvor lenge håndkarder har vært i bruk. Rundt år 1500 nevnes karder i et slottsregnskap i Danmark, og man må regne med at de kom i bruk her i landet en gang etter den tid. Før håndkardene kom ble det brukt ullkammer til å kjemme ullen.

Benkekarden kom på 1700-tallet. Den ble mange steder brukt til grovkarding, før finkarding med de små «vanlige» kardene. Den ene karden var festet til benken, mens den andre var løs. Den som kardet satt på benken foran karden og kunne bruke begge hender til å dra den løse karden mot seg. Det var gjerne mannen på gården som tok seg av grovkardingen.

4. Fotoalbum med spilledåse

Denne vakre gjenstanden har flere funksjoner. I første rekke er den dekorativ og må regnes som en pyntegjenstand, med det vakre bomullsstoffet, messingbeslagene og speilet på lokket. Den er også et fotoalbum med flere sider en kan bla seg gjennom. I tillegg skjuler det seg en spilledåse under albumet, som starter å spille en melodi når man tar ned hempen og åpner lokket.

3. Tyristikke

En tyristikke er en form for lysestake brukt til å holde en tyrikvist. Tyri er furuved som er sterkt gjennomtrengt av harpiks (kvae). Den brenner lett og har blitt brukt som en rimelig form for belysning. Kjerneved av furu omdannes til tyri når treet dør, da ytterveden råtner og harpiksstoffene konsentrerer seg i kjernen. Når man tenner på en tyrikvist brenner den med rolig flamme, men soter en del.

2. Gjærkrans

Gjærkransen er satt sammen av korte trestykker, og har med ølbrygging å gjøre. På den tiden det var vanlig å brygge maltøl på gårdene, hadde man ulike gjenstander og metoder for å ta vare på gjæren til neste brygging. Gjærkrans ble brukt til oppbevaring av gjærsopp mellom hver gang man brygget. Kransen ble senket ned i ølskummet under gjæring, eller i gjærslammet etter at ølet var tappet av, og deretter hengt til tørk. Gjærsoppen kunne deretter brukes om igjen for å tilsette gjær ved neste brygging.

1. Dobbeltkam av horn

Kammer av horn og bein er vanlige arkeologiske funn. Det å være kammaker har vært et eget yrke, dog ikke et med stor utbredelse. Museet har utstillinger som viser redskaper tilhørende en rekke ulike yrker, blant annet kammakeren. Dobbeltkammen vår har fått tinder møysommelig saget ut på begge sider.

Beitrag ansehen

Hagerebus på Slettebø

For å bidra med en lærerik aktivitet nå som små og store barn er hjemme fra skolen, legger vi her ut en rebus som kan løses i museumshagen på Slettebø, sammen med fasit til de voksne.

Vi oppfordrer til å holde trygg avstand fra andre i museumshagen, og håper dette kan være en fin aktivitet for de som trenger en luftepause fra lange innedager.

Beitrag ansehen

Lek med leire – 7. desember

Lørdag 7. desember arrangeres «Lek med leire» med juletema på Egersund Fayancemuseum. Her kan du lage og få brent «pepperkaker» av hvit leire, som blir fin juletrepynt eller fine julegaver.

Møt opp i tidsrommet 11:00-14:00.
Erfaringsmessig er det flest besøkende ved oppstart.

Arrangementet er gratis.

Velkommen!

Beitrag ansehen

Jul på Slettebø – 24. november

Tradisjonen tro inviterer vi til førjulsfeiring for store og små på Slettebø.

Velkommen til oss – 13:00-16:00

I administrasjonsbygget:
– Kafé – salg av grøt og julekaker
– Høytlesning av Ajax-fortellinger med Gro Salvesen, kl. 14:30

I festsalen:
– Juleverksted – lag julekort, juletrepynt eller kongletre

I låven:
– Dekorer din egen kopp – 30 kr per kopp

I vognskjulet:
– Gammeldags fotografering anno 1850 på våtplate med “Han med hatten”

I hovedhuset:
– Varme lapper stekt på kjøkkenet
– Pyntet juletre og pyntede julestuer

Annet:
– Tur med hest og vogn – møt opp ved porten til museumshagen
– Musesti til godteposer
– Nissebesøk

Arrangementet er i hovedsak gratis. Hvis du vil kjøpe grøt/julekaker, dekorere kopp, eller ta foto hos “Han med hatten”, bør du ha Vipps eller kontanter tilgjengelig.

Beitrag ansehen

Drøs – 20. november

Foto fra et foredrag med Kjartan Fløgstad

Eigersund historielag og Dalane Folkemuseums venneforening arrangerer drøs kl. 18:30 på Egersund Fayancemuseum. Program ved Odd Arild Ellingsen.

Enkel bevertning kr. 50,-

Alle er hjertelig velkomne!

Beitrag ansehen

Drøs – 23. oktober

Damsgård og Fajansefabrikken 1951. Foto: Widerøes Flyveselskap AS

Eigersund historielag og Dalane Folkemuseums venneforening arrangerer drøs kl. 18:30 på Egersund Fayancemuseum. Tema er “Damsgårdsdialekta”, og foredragsholder er Jan K. Hognestad.

Enkel bevertning kr. 50,-

Alle er hjertelig velkomne!

Beitrag ansehen

Natt på museet – 18. oktober

Nå er det igjen snart tid for Natt på museet! Tør du å komme? Skumle hekser har invadert utstillingene våre, og en forbannelse hviler tungt over museet!

Møt opp på Egersund Fayancemuseum mellom 18.00 og 21.00.

Mystiske ting skjer, og mellom flaggermus og edderkopper har vi innsett at her trenger vi hjelp. Ansatte ved museet opplever stadig oftere uhyggelige ting, det høres latter i fra mørke kroker og noen mener å ha sett en heksehatt forsvinne inn mellom utstillingene! Vi håper derfor mange modige små og store våger seg inn i museet og hjelper oss å løfte forbannelsen!

Det blir garantert gøy, og litt skummelt, så kom og bli med!

Arrangementet er gratis!

Beitrag ansehen

Lek med leire – 11. oktober

Fredag i høstferien er det igjen tid for “Lek med leire” på Egersund Fayancemuseum. Denne gangen lager vi spøkelser av hvit leire! 👻 Vi brenner spøkelset ditt og sender ut melding når det er klart til henting.

Møt opp i tidsrommet 11:00-14:00.
Erfaringsmessig er det flest besøkende ved oppstart.

Arrangementet er gratis. Alle er hjertelig velkomne!

Beitrag ansehen

Åpning av kunstutstilling – Torsdag 10. oktober

Den 10. oktober inviterer vi til åpning av kunstutstilling med Hanna Isabel Aguirre, klokken 17:00. Dette blir Aguirres debututstilling og kunstneren vil vise en rekke akrylmalerier. Utstillingen har fått tittelen “Dyrisk” og beskriver godt temaet som er gjennomgående i maleriene hennes.

Salgsutstilling. Enkel servering ved åpningen. Utstillingen passer både voksne og barn, med malerienes forskjellige uttrykk og motiver.

Utstillingen og åpningsarrangementet finner du i Dalane Folkemuseums administrasjonsbygg på Slettebø (Museumsveien 20). Utstillingen vil være tilgjengelig for publikum fra 10. oktober til 8. november.

Velkommen!

Beitrag ansehen

Bjerkreimsmarken

Tradisjonen tro finner man Dalane Folkemuseum i Grindabygget under årets Bjerkreimsmarken.

Der vil det være utstilling om “Trehåndverk” med tekst og gjenstander. I tillegg blir det som vanlig gratis aktiviteter for barn – kom og lag ditt eget treskilt med svipennsdekor, eller spill stablespillet vårt.

Beitrag ansehen