Egersunds Tøndefabrik

Tønnefabrikken i Møllegaten 9, 1917. Foto: Ukjent/DF

Tønneproduksjon 1917. Foto: Ukjent/DF

Tønnefabrikken på Grønehaugen 1953. Foto: Widerøe/DF

Sildefiskeriene gjorde at behovet for tønner var stort. Mye måtte kjøpes utenbys, men utover på 1900-tallet var det flere mindre bøkkerverksteder i drift i byen – i den mest hektiske jobbetiden ca 20.

Betydelig industriell produksjon ble det først da Egersunds Tøndefabrik AS startet opp sin virksomhet i eget nytt bygg i Møllegaten 9 i 1917. Kapasiteten i oppstartsperioden var 250 tønner per dag, og virksomheten ble raskt en av byens tryggeste arbeidsplasser.

I 1924 ble fabrikken kjøpt av Tollak Nedland, som siden 1911 hadde drevet tilsvarende virksomhet i Flekkefjord. Hovedformålet med virksomheten var produksjon av tønner, et produkt som var særlig etterspurt under sildefiskeriene. Andre produkter var emballasje for såpeindustrien, eiketønner til saft- og vinlegging m.v.

I 1935 ble det opprettet et karosseriverksted med lakkeringsanlegg. Her ble det produsert karosserier for lastebiler og busser.

I 1938 var fabrikkens lokaler blitt for små for den virksomheten som ble drevet. Det ble derfor kjøpt en eiendom på Grønehaugen på Eigerøy, hvor det sto et bygg på ca 1 200 kvm som tidligere hadde vært brukt til sildesalting. Tønneproduksjonen ble flyttet hit, og med det ble fabrikkens kapasitet mer enn fordoblet. I tillegg til det lokale marked eksporterte fabrikken også emballasje til fiskeriene på Island.

Natt til 26. februar 1964 brøt det ut brann tønnefabrikken, og i løpet av to-tre timer hadde hele fabrikken med lager brent ned. På fabrikken var det lagret 8 – 9 tusen ferdige tønner og materialer for den kommende sesongen. Fabrikken og materialene var forsikret for 1,5 mill. kr, og eierne ga uttrykk for å ville bygge opp igjen fabrikken og gå i gang med ny produksjon, men disse planene ble aldri realisert.¹⁾