Marie Antonia Aniksdal (1871-1957) ble født i Egersund. Foreldrene var snekker Morten Abrahamsen Aniksdal og Elisabet, født Torstensen.
Antonia tok lærerseminaret på Stord (Høgskolen Stord/Haugesund). Etter utdannelsen flyttet hun tilbake til Egersund og arbeidet som lærerinne ved Egersund folkeskole fra 1899 til 1912.
I Egersund var Aniksdal aktiv i flere foreninger, både innen avholdsbevegelsen og religiøst arbeid. I den kvinnelige avholdsforeningen Det hvite bånd satt hun i styret i mange år. Denne foreningen ble en viktig samarbeidspartner for Egersund kvinnesaksforening i spørsmål knyttet til kvinners rettigheter. I tillegg til å være engasjert i foreningsliv deltok Aniksdal også i politikken. I 1910 ble Antonia Aniksdal valgt inn i Egersund bystyre for Avholdspartiet. Hun var en av de fem kvinnene som ble valgt inn i Egersund bystyre fra 1901 til 1940. Aniksdal delte for øvrig hus med en av de andre kvinnelige politikerne i byen, jordmor Marie Isachsen (1860-1924) og hennes datter Agathe (1878-1936).
I 1912 flyttet Antonia til Oslo for å ta videre utdannelse og i 1914 hadde hun fullført examen artium. Aniksdal engasjerte seg i Israelmisjonen, hvor hun i flere år arbeidet for Hjemmemisjonen i Oslo. I 1921 dro Antonia Aniksdal til Romania for å arbeide som lærerinne ved misjonsstasjonen i Galati (Galatz) blant den jødiske befolkningen. Skolen ved misjonsstasjonen ble lagt ned, men Antonia påtok seg nye roller og ble værende i Romania til 1948.
Tilbake i Norge bosatte Antonia Aniksdal seg i Ula ved Larvik.1)