Egersund byhistoriske leksikon

Badeplasser

Stupesteinen i Lundeåne bakerst i bildet. Foto: Per Einar Lædre

Så snart sommeren hadde kommet til byen meldte behovet for bading seg blant ungene. På 1900-tallet var mulighetene noe begrenset. Vågen og Bukte var forurenset og ikke egnet for bading. Under VarbergSjøbadet i Solkrone, og senere Sjøbadet ved Fjellparken, men disse kostet det penger å bruke og de hadde regulerte badetider.

Av bynære badeplasser var Lygre et yndet sted, særlig for ungene på Mosbekk og i Lunden. Ungene herfra brukte også Skåradammen.1) Eiebukte var også en aktuell bynær badeplass.

Ellers var det Eieåne og Lundeåne som ga noen muligheter, til tross for at heller ikke disse var fri for forurensning.

I Eieåne var det mulig å bade i Kvedne, ved overgangen mellom åne og Fantadammen, på sørsiden av Risholmen. Her sto det ei gårdskvern som hørte til Hafsøy. Det var særlig ungene fra Hafsøya og Lagård som brukte denne plassen. I Kvedne var vannet ganske rent, i motsetning til det som rant nord om Risholmen og i Eiehølen. Der var nemlig vannet sterkt forurenset av utslipp fra to grisehus og kloakk fra tyskernes leir på Slettebø og deretter fra institusjonen Bakkebø.

Nærmest byen lå Rennå, dvs. inntaksbassenget for kraftstasjonen til Ullvarefabrikken (Spinneriet). Den var imidlertid så dyp at en måtte kunne svømme for å kunne bade der. Opp gjennom 1950-årene, etter som området langs Nedre Sandbakkvei ble utbygd og kloakken herfra gikk rett i åne, ble Rennå mindre og mindre brukbar som badeplass for til slutt å bli helt ubrukelig. Det samme gjaldt to mindre dammer i åne, rett ut av Sandersvingen. Disse ble kalt Rottas – og det ikke uten grunn.

Lenger opp i Lundeåne, helt ved utløpet fra Slettebøvatnet, var det også ei renne som var utgravd for å øke vanntilførselen til Ullvarens kraftstasjon på bekostning av vannmengden i Eieåne. På sørøst-siden av denne renna lå Jentedammen, mens Guttedammen lå på nordvest-siden. Disse dammene var grunne høler der en kunne bade uten å kunne svømme, men der Guttedammen var så pass stor at det var mulig å ta noen svømmetak. Mange unger, både jenter og gutter, på Nyeveien lærte å svømme her. ”Manndomsprøven” var å svømme til Stupesteinen, en stor stein som lå midt i åne, i overgangen til Slettebøvannet, og der det var så dypt at det var mulig å stupe. En annen dristig øvelse var å la seg drive i den strie strømmen midt i renna så langt ned som en turde og deretter svømme til siden.

Etter at kloakksystemet har blitt utbygd har det blitt mulig å bade de fleste steder i både Eieåne og Lundeåne. Nå er det helst strømforhold og tilgjengelighet som avgjør hvor en kan bade.2)

Etter at Første vannbasseng og Sandtjødne ble tatt ut av bruk som magasiner i Egersund vannverk ble det også lagt til rette for bading der.

1)
Kilde: Einar Egaas: Minner fra Egersund, min barndoms by, s. 61 f; Muntlig overlevering.
2)
Kilder: Muntlige overleveringer