Etter en opprivende strid blant kristenfolket i Egersund i 1870-årene tok haugianerne, misjonsvennene og yngre prester initiativet og konsoliderte statskirkens stilling. Utenbys emissærer var aktive, og behovet for et stort og romslig møtelokale ble påtrengende. I desember 1878 ble det sendt ut en oppfordring om å gi penger til bygging av et forsamlingshus i byen. Responsen var god, og om lag 60 bidragsytere meldte seg. Konsul Tønnes Houge Puntervold tilbød tomt ved Johan Feyers gate, på Jernhaugen i sentrum.
Byggearbeidene kom i gang allerede i mars 1879, og tidlig i august sto bedehuset ferdig. Det hadde plass til 600 mennesker, og var langt på veg betalt. Innvielsesfest ble holdt søndag 24. august – i følge Egersundsposten var det minst 1 000 mennesker til stede. Huset skulle ikke bare tjene ”Menighedens Vækkelse, Opbyggelse og Oplysning”, men også brukes til ”Møder der have kristelige og for Borgersamfundet gavnlige Formaal for Øie”. Å få et eget forsamlingslokale førte til en kraftig oppblomstring av byens religiøse liv, og fra første stund ble bedehuset et senter for det kristne foreningslivet i byen.
Huset har også vært brukt til verdslige formål. Her holdt Egersund Folkekjøkken til fra sommeren 1918 til det ble nedlagt utpå 1920-tallet, og under okkupasjonen ble det brukt av tyskerne til lager og innkvartering av soldater. I kjelleren, der kjøkkenet ble drevet, finnes verdifulle veggmalerier, utført av Theodor Friestad.1)