I 1851 vedtok bystyret et eget bryggereglement, ”Reglement for Benyttelse af Egersunds Brygger og Almindinger”. Formålet med dette var å regulere bruken av de offentlige bryggene. De skulle først og fremst være til bruk for skipstrafikken til og fra byen og ikke brukes som opplags- og lagerplass eller til andre uvedkommende formål. For Steinbrygga ble det imidlertid bestemt at et område som lå mer enn 8 alen fra kaikanten og 9 tommer fra kirkemuren kunne leies til lagerplass.1)