Egersund byhistoriske leksikon

Egersund kommunale slakthus

Det nyoppførte slakthuset ved Lundeåna. Foto: T. Sandstøl/DF(Utsnitt)

Byens gamle offentlige slakthus som lå på Reinen, ved Lundeånas utløp, hadde på begynnelsen av 1900-tallet blitt umoderne og lite hensiktsmessig til sitt formål. Behovet for nytt slakthus var påtrengende, og i 1921 ble Egersund kommunale slakthus oppført på Gåsehølen ved Lundeåne. Det skulle imidlertid ta hele sju år før det ble godkjent av Landbruksdepartementet. Allerede da var det tydelig at anlegget var lite og umoderne, selv om det reklamerte med både ”tidsmessig utstyr”, ”grei plass” og ”grei betjening”. Spesielt under saueslaktinga om høsten ble dette tydelig. Alt slakt som skulle selges måtte gjennom slakteriet, og det oppsto kaos rett som det var.

I 1939 ble det slaktet rundt 27 000 dyr på slakteriet. Etter okkupasjonen økte etterspørselen etter lamme- og svinekjøtt betydelig, og i 1950 ble det slaktet 35 000 dyr, en økning på 30 %. Til tross for dette gikk driften av slaktehuset med underskudd, og kritiske røster hevdet at det ikke var skattebetalerne i byen sin oppgave å subsidiere bøndene i distriktet. Det var bred enighet om at anlegget var gammelt og tungdrevet, og at noe måtte gjøres.

Kommunen ville helst beholde slaktehuset i byen og ønsket derfor å modernisere anlegget. Det ville imidlertid koste minst en halv million kroner, noe mange mente var altfor dyrt. Bøndene var heller ikke interessert i en løsning i byen. Det endte med at kommunen aksepterte en avtale om at Rogaland Fellessalg skulle overta slakterimonopolet og etablere et nytt slakteri på Eie.1)

1)
Kilder: Harald Hamre: Egersund byhistorie, B2, s. 515ff; Dalane Folkemuseum: Egersund - 120 år gjennom kameraøyne, s. 42; http://ika11.enternett.no/arkivskaper_view_list.php?goto=2