Egersund Musikkorps 17. mai 1939. Foto: Nic. Torgersen/DF

Etter splittelsen i Egersunds Sang- og Musikforening dannet den ene fløyen Egersund Musikkorps 1. januar 1914. Korpset fikk nye instrumenter av Arbeiderpartiet mot at det forpliktet seg til å spille gratis på 1. mai-arrangementene.

Kun medlemmer av Arbeiderpartiet kunne være medlemmer i korpset. Dette skapte problemer ved splittelsen i partiet i 1921, men korpset besto. I 1930 kom det imidlertid til en konfrontasjon mellom Kommunistpartiet og korpset. Kommunistene ville arrangere 1. mai-tog, og krevde at korpset skulle stille opp gratis i henhold til den gamle avtalen fra 1913 om gratis spilling på 1. mai-arrangementene. Korpset møtte ikke, men valgte å heller spille på Arbeiderpartiets kveldsmøte.

Egersund Musikkorps hadde i mellomtiden kjøpt seg nye instrumenter, og avtalen fra 1913 hadde mer eller mindre gått i glemmeboka. Korpset ville også være selvstendig og ikke la seg dirigere av noe bestemt politisk parti. Både Arbeiderpartiet og Kommunistpartiet hevdet å være arvtaker etter det gamle Arbeiderpartiet, og krevde eiendomsretten til de gamle instrumentene og retten til å få gratis korpsmusikk på sine 1. mai-arrangementer. Krangelen endte i retten, og dommen ble at Kommunistpartiet formelt var å regne som arvtakeren. Resultatet ble imidlertid at partiet satt igjen med noen gamle instrumenter, men uten et partikorps. Men kommunistene ga seg ikke, og maktet etter kort tid å etablere Arbeiderkorpset.

Virksomheten i Egersund Musikkorps lå nede under okkupasjonen, men når freden kom var det klar til innsats. Korpset er fortsatt i full vigør.¹⁾