Egersund byhistoriske leksikon

Frelsesarmeen, Egersund korps

I 1885 bestemte den tidligere metodistpresten William Booth og hans kone Cathrine seg for å gjøre noe med den store sosiale nøden de så rundt seg der de bodde i den østre del av London. Deres strategi skulle være å fortelle at det fantes håp og at Guds kjærlighet var grenseløs. De opplevde imidlertid at sultne og fornedrede mennesker ikke var i stand til å høre på dem. De endret derfor strategi til «Suppe, såpe og frelse» - en måte å tenke og arbeide på som etter hvert ble til et slagord som holder den dag i dag.

Den 22. januar 1888 hadde Frelsesarmeen sin offisielle åpning i Norge, i eget nybygd hus på Grønland i Christiania. Bevegelsen spredte seg raskt til andre byer i Norge, og til Egersund kom den i 1889. For anledningen hadde armeen leid Posts sal, der de åpnet «sit Felttog mod «Synd, Død og Djævel»».

I Egersund som ellers i landet ble Frelsesarmeen møtt med en stor porsjon skepsis. Allikevel var salen full, mest av nysgjerrige tilskuere, og Dalernes Tidende kunne puste lettet ut: «Frelsesarmeen gjorde sin Debut her i byen Onsdag aften for fuldt hus. En noksaa heldig Debut forresten. De opptraadte meget pent, og det almindelige Indtryk av dette første Møde var saavidt vi har hørt at Frelsesarmeen i grunden maa være bedre end sit Rygte.»

Søndagsskolen utenfor lokalet i Skriverallmenningen 5 i anledning 50-års jubileet i 1939. På den tid gikk «alle» på søndagsskole, gjerne til de var nesten voksne. Foto: Frelsesarmeen.

Til tross for skepsis og motstand fortsatte Frelsesarmeen sin virksomhet i byen. Fra starten av ble det holdt møter hver kveld, og hele fire møter om søndagen. Virksomheten foregikk i ulike leide lokaler rundt om i byen inntil de i 1911 kunne etablere seg i eget hus i Skriveralmenningen 5.

Med unntak av i okkupasjonsårene 1940-45, da tyskerne brukte bygningen til smie og verksted, har Frelsesarmeen holdt til der. Etter at armeen igjen kunne overta huset i 1945 ble det pusset grundig opp samtidig som andre etasje ble betydelig utvidet. I 1979 fikk den kjøpe naboeiendommen Ludvig Feylings gate 24 av Eigersund kommune. Bygningen som sto der ble revet og en ny satt opp og koblet sammen med lokalet i Skriverallmenningen 5. Dermed kunne Frelsesarmeen i 1980 ta i bruk nye fine tidsmessige lokaliteter: to møtelokaler, flere grupperom, moderne kjøkken og fine toalettforhold. Offiserene fikk også en ny, større og moderne leilighet.

Virksomheten utvides hele tiden, og i dag omfatter aktiviteten til Frelsesarmeen, Egersund korps over et stort spekter av tilbud til alle lag av byens befolkning.1)

En fyldig historie om Egersund korps 1889-1989 finnes her (ekstern lenke).

1)
Kilder: http://www.frelsesarmeen.no/egersund/ Hentet 28.10.2014; Harald Hamre: Egersund byhistorie, B2, s. 94, 408; Dalane Tidende 22.10.2014