Egersund byhistoriske leksikon

Hammergården

Hammergården. Foto: Sven Larsen/DF

Strandgaten 49, Hammergården, ble oppført etter Bybrannen i 1843 av kjøpmann og konsul Abraham Sørensen Bøckman i 1846. Det var en innholdsrik bygård med krambod i to avdelinger i underetasjen samt bryggerhus og vinkjeller. I første etasje lå det fire stuer på rad ut mot Strandgaten, det var to kjøkken og spiskammer, soverom og pikekammers. Loftsetasjen hadde 8 – 10 saler og kammers. Og på toppen var det mørkeloft. Det var også et uthus med to fløyer på eiendommen. Her var det drengekammers, melloft, bakeri, verksted, vedskur, fjøs, stall, utedo og gjødselshus. To sjøhustomter mellom Strandgaten og Vågen hørte også med.

Bøckman bodde i huset i 1865, men i 1872 kjøpte sorenskriver Thomas Henrik Hammer den. Det er fra ham gården har sitt navn. Han satt med den inntil 1898 da den ble kjøpt av Carl S. Christensen. I 1905 kjøpte kommunen eiendom og eier den fortsatt (2011)1).

Da kommunen kjøpte Hammergården i 1905 skjedde det under trygg forvissning om at Samlaget ville bli en solid leietaker i bygget. Samlaget disponerte hele underetasjen til utsalgssted og lager, og betalte for dette en årlig leie på kr. 2 200. Selv tok kommunen resten av bygningen i bruk til kontorer og møterom. Når Samlaget måtte innstille sin virksomhet tok kommunen over underetasjen til eget bruk2).

I 1924 flyttet Biblioteket inn i loftsetasjen. Det var ment som en midlertidig ordning, men biblioteket flyttet ikke herfra før i 1959. Det var ulike kommunale kontorer i bygningen fram til innpå 2000-tallet. I 2013 ble bygningen solgt til et selskap eid av Rune Skandsen. Bygningen ble renovert og innredet til kontorlokaler3).

1)
Oddveig Foldøy Solli: Egersund Bd.II – Presentasjon av bygningene. Magistergradsavhandling ved Institutt for folkelivsgransking. UiB 1976; Egil Harald Grude: Egersund byhistorie, B1, s. 239
2)
Jostein Berglyd: Kampen om Egersund Brennevinsamlag 1898 – 1913. Dalane Folkemuseums årbok nr. 6, s. 48ff
3)
Dalane Tidende 5.2.2014