Leidang var den norske forsvarsorganisasjonen i middelalderen, basert på en administrativ inndeling av kystdistriktene i skipreiter. Hvert skipreite stilte skip, mannskap og proviant til kongens rådighet for et visst tidsrom.¹⁾

Leidangsskipene for skipreitene i Dalane-fjordungen: Lund, Hetland, Bjerkreim, Sokndal, Egersund, Voll og Kvia ble liggende i naustene som allerede fantes i Egersund. Rundt år 1200 hadde leidangen blitt en fast skatt som ble betalt i Leidangsbua ved Lahedlå.²⁾