Egersund byhistoriske leksikon

Reguleringsplan 1859

Allerede året etter at Egersund hadde fått sin første byplan, Reguleringsplan 1858, måtte reguleringskommisjonen trå til igjen. Den 7. juli 1859 ble nemlig byen igjen rammet av en storbrann, Bybrannen i 1859. Denne gang var det omtrent hele det gamle bystrøket mellom Lerviksbakken og Bøckmans gate som ble flammenes rov, i alt 38 våningshus med butikker og uthus.

Reguleringsplan 1859. Riksarkivet.

Allerede 13. juli var reguleringskommisjonen samlet for å trekke opp retningslinjene for det planarbeid som måtte gjøres. Agronom Groth ble engasjert til arbeidet, som skulle skje etter de samme prinsipper som lå til grunn for Reguleringsplan 1843. Groth la fram et planforslag så tidlig som 28. juli. Dette ble lokalt godkjent 22. august, og godkjent av departementet 5. oktober.

Tomteinndelingen ble rettvinklet, slik loven foreskrev. Gatene ble rette og tilstrekkelig brede. Elvegaten, hovedgaten i strøket, ble utvidet mot sør. Lervigsalmendingen, senere Lerviksbakken, ble ekstra bred: byens tredje Branngate var et faktum.1)

Dette er en av flere Reguleringsplaner som er omtalt i leksikonet.

1)
Kilder: Per Einar Lædre: Reguleringsplaner for Egersund sentrum gjennom 150 år. Dalane Folkemuseums årbok nr. 10, s. 11 f; Egil Harald Grude: Egersund byhistorie, B1, s. 243 f.