I 1896 ble Norsk Landmandsforbund stiftet som et uttrykk for bøndenes mistillit til de dominerende politiske partiene på den tiden, Høyre og Venstre, men først i 1920 gjorde forbundet vedtak om å framstå som et politisk parti. Det nystiftede politiske partiet tok navnet Bondepartiet. Det var partiets navn fram til 1959 da det skiftet navn til Senterpartiet.

Rundt 1930 ble det stiftet lokallag av Bondepartiet i Eigersund og Helleland. Lokallagene stilte ikke til valg før kommunesammenslåingen i 1965 – inntil da var det upolitiske bygdelister som var det vanlige. Senterpartiet stilte imidlertid til valg i den nye storkommunen og fikk dens første ordfører, Sem Varhaug.¹⁾