Egersund byhistoriske leksikon

Tidevann

Kart over amfidromiske punkt, utsnitt. Kart: Kartverket/Meteorologisk institutt.

Et av Egersund havns fortrinn er at det så godt som ikke er forskjeller på flo og fjære som følge av solas og månens gang. Det har gjort havna velegnet for lasting og lossing, inn- og utseiling og opplag. Variasjonen i tidevannet er så liten at havna ikke omfattes av tidevannstabellen. Og i farvannet sørvest av Egersund er det et område der det ikke er noen forskjell på flo og fjære overhodet, et amfidromisk punkt.

Fenomenet oppstår ved at tidevannsbølger fra flere retninger møtes og nøytraliserer hverandre. Tidevannet vi observerer i våre områder er dannet i Atlanterhavet. Derfra forplanter det seg som en bølge inn mellom Skottland og Island og i hovedsak inn i Norskehavet og nordover langs norskekysten. En del av denne bølgen svinger imidlertid sørover og inn i Nordsjøen. Helt sør i Nordsjøen blir den reflektert og går nordover igjen og skaper et komplekst tidevannsmønster i Nordsjøen. I et område opphever denne reflekterte bølgen den innkommende bølgen slik at det oppstår et område uten tidevann.

Selv om det ikke er nevneverdig forskjell mellom flo og fjære i Egersund havn kan imidlertid vannstanden variere betydelig. Det skyldes imidlertid andre faktorer enn det astronomiske tidevannet.1)