Egersund byhistoriske leksikon

Vi gikk ut for å spasere

Bernhard (t.v.) og Martin (t.h.). I midten Torleif Østerli. Foto: Leif Feyling/DF

En sang om de to brødrene Berthiniussen, Bernhard (1890 – 1968) og Rasmus Martin (1902 – 1970), ”Pibbaren” og ”Nelliken”. Sangen er skrevet til en torskeaften i Egersunds Mandssangforening av Arne Feyling. Den opptrer i flere varianter, men dette sies å være originalen slik Feyling skrev den (Mel: Sol på havet):

Vi gikk ut for å spasere,
det var sol og fina vere,
men Bertine1) kom så morsk:
”Dra på sjøen – skaff meg torsk”.
Ingen fisk hun har på lager,
snaue au for fiskekager,
hennes kunder bruker snud,
og då må me legga ud.
Først en tur til Nysunds høler
for å finna feide skjøler.
Ror så gjennom Søra Sund
ut til havs mot fiskergrund.
Fisken opp vi hiver,
med to – tre dram oss stiver,
her skal bli fiskemad i Egersund.
Etterkvert blir sjøen grapset,
svære brekk slår opp mot Stabset,
øve Merræ går han kvid
me må inn mens det er tid.
Båten sleng frå stokk te vegge,
blaud i bagen blir me begge,
men me ror med seige tag,
hjem – i brenninger og brag.
Fru Bertine står bag disken,
fjåge for den fine fisken.
Masse kåne strømme til,
fiskemad te kem som vil.
Og så får me peng
te mad og øl i fleng,
alt det han Martin – og han Bernhard treng.
Hvordan fiskeren må slide
langt til havs ved vinters tide,
kan en landkrabb ikke vide
som i tørre gader går.
Maned-skjid på iletaue,
salte sjøskvett inn i aue,
kald på nevan – kald i raue,
sånn er fiskermannens kår.
Nei, vi burde båten selge,
”Last- og losse”-jobber velge,
gje en lang i fisk og skjell,
eda pølse dag og kvell.
Men når solæ skjine,
og sjøen ligge fine,
Bernhard og æg ror ud – alligavel.

Dette er en av flere sanger i leksikonet.

1)
Bertine Skadberg, som drev kolonialbutikk i Storgaten 35