Egersund byhistoriske leksikon

Eiegubben

Eiegubben med «Hugin» i front. Foto: Ukjent/DF

Den folkelige betegnelsen på toget som gikk mellom Jernbanestasjonen i sentrum og Jernbanestasjonen på Eie i tiden etter Sørlandsbanens åpning 1. mai 1944 og fram til 29. september 1952. Navnet hadde toget fått etter Andreas Tønnessen Eie, som var en markant personlighet i bybildet rundt århundreskiftet.

Toget hadde en spesiell historie. Da Sørlandsbanen åpnet ble Egersund jernbanestasjon flyttet fra sentrum til Eie, men fortsatt gikk det gods- og passasjertog til den gamle stasjonen i sentrum. Linja til sentrum var smalsporet1), mens Sørlandsbanen – og den ombygde Jærbanen – hadde normalspor2).

Gods- og passasjervognene mellom Eie og sentrum ble trukket av to gamle damplokomotiv fra Jærbanen, ”Hugin”3) og ”Munin”. Disse var smalsporet. Det var også passasjervognene som ble benyttet på den korte strekningen. For at lokomotivene skulle kunne trekke godsvogner beregnet for normalspor og brukt på Jærbanen og Sørlandsbanen, ble det lagt en ekstra skinne langs sporet, slik at smal- og normalsporet materiell kunne benyttes om hverandre, og i samme tog. Løsningen var unik og ikke brukt andre steder i landet.

De to lokomotivene var modne for revisjon i 1948. Da ble det satt inn to normalsporede lokomotiver, som også kunne trekke både smalsporede passasjervogner og normalsporede godsvogner. Etter hvert ble det slutt på dampdriften, og en skiftetraktor ble satt inn i trafikken. Driften av Eiegubben opphørte 25. september 1952, da det ble åpnet ny godsstasjon på Eie.4)

1)
Sporvidde 1067 mm
2)
Sporvidde 1435 mm
3)
”Hugin” står nå i vestibylen på Stavanger stasjon
4)
Harald Hamre: Egersund byhistorie, B2, s. 552f; Nils Carl Aspenberg: Glemte spor, s. 225