Egersund byhistoriske leksikon

Reguleringsplan 1962

Kort tid etter Bybrannen i 1961 ble det satt i gang arbeid med en reguleringsplan for hele det brannskadde kvartalet. Byplansjefen i Drammen, Per Pihl, ble engasjert av kommunen til den jobben. Han hadde også hatt andre reguleringsoppdrag i byen og var rimelig godt kjent i Egersund.

Han tok utgangspunkt i Reguleringsplan 1931 når det gjaldt gatene rundt kvartalet, mens bebyggelsen han foreslo var av en type som var regulert i flere andre kvartalsplaner i sentrum. Kvartalene var tenkt utbygd med 3-etasjes betongbygg med flatt tak. Høydebegrensningen på 3 etasjer var satt av hensyn til byens øvrige bebyggelse som sjelden var høyere enn det – det var den tids tanker om tilpasningsarkitektur. I midten av kvartalet var det gårdsplass. Dette var ikke helt lett å få til da kvartalet var smalt og gatene ikke var parallelle.

Reguleringsplan 1962. Eigersund kommunes arkiv.

Planen var helt i tråd med gjeldende lovverk, dvs. bygningsloven av 1924, og med tidens rådende ideal for byarkitektur: den funksjonelle og rasjonelle bygård som var enkel å bygge, drive og vedlikeholde. Men den vakte debatt blant grunneierne i kvartalet – her var det mange interesser som skulle ivaretas. Diskusjonene handlet mye om disponering av grunnen, og Pihl måtte stadig foreta korreksjoner i planforslaget.

Plutselig dukket det opp et nytt forslag, utarbeidet på vegne av noen av grunneierne av arkitekt S. Brandsberg-Dahl i Stavanger. Dette forslaget la opp til at bebyggelsen mot Torget skulle gjøres bredere enn de gamle eiendomsgrensene og gateløpene tilsa, og innebar makeskifte mellom kommunen og grunneiere av gateareal til Kirkegaten. Forslaget innebar at kvartalet kunne bli utbygd helt rektangulært, 50×25 meter, uten forstyrrende skjeve vinkler eller usymmetriske linjer.

Torvgården i 1991. Foto: Torbjørn Bøe

Det var dette forslaget som bygningsrådet valgte å legge ut til offentlig ettersyn. Og nå ble det debatt! Årsaken var nok at folk skjønte at nå var det alvor. Nå dreide det seg om en plan som kunne ventes å bli gjennomført! Og det var spørsmålet om endring av Kirkegatens løp som engasjerte – den hadde ligget som den lå helt siden den kun var et Ræge mellom Årstad og Egersundstronne.

Det ble utbyggingsinteressene som fikk det som de ville når bystyret behandlet planen i møte 7. juni 1962: Brandsberg-Dahls planforslag ble vedtatt med 18 mot 9 stemmer. Planlegging av nybygg på branntomta hadde foregått parallelt med reguleringsplanleggingen, og det tok derfor ikke lang tid før planen ble gjennomført for disse tomtenes vedkommende og byen fikk to bygg i typisk 1960-talls arkitektur, hvorav Torvgården er det som best vises igjen.1)

Dette er en av flere Reguleringsplaner som er omtalt i leksikonet.

1)
Kilde: Per Einar Lædre: Reguleringsplaner for Egersund sentrum gjennom 150 år. Dalane Folkemuseums årbok nr. 10, s. 41 f.