Egersund byhistoriske leksikon

Sveitserstil

Langs Kirkegaten og i områdene rundt er det mange hus i sveitserstil. Foto: P. A. Flak/DF

Sveitserstilen kom til Norge rundt 1840, i en tid da nasjonsbygging sto sterkt. Betegnelsen er noe misvisende, da stilen i realiteten består av tradisjonelle former for trehusarkitektur hentet fra flere steder i Europa. I Norge var tysk arkitektur en særlig viktig inspirasjonskilde. Fordi den brøt med det klassiske formspråket som var basert på forbilder i murverk som hadde dominert norsk trearkitektur, ble sveitserstilen oppfattet som et utgangspunkt for utvikling av en «Nasjonal trestil».

Detalj fra hus i sveitserstil. Foto: Per Einar Lædre

Karakteristiske kjennetegn for sveitserstilen er:

  • Framheving av byggematerialet og treets egenskaper.
  • Detaljert dekor med løvsagutskjæringer.
  • Høy grunnmur og høye krysspostvinduer.
  • Store takutstikk som skulle beskytte de kunstferdig utskårne detaljene mot vær og vind.
  • Framspringende gavler med løvsagarbeider eller annen dekor.
  • Glassverandaer, altaner, gavlkvister og rikt dekorativt utvendig listverk.
  • Ofte spir og tårn.

Karakteristikaene kan sammenfattes i ett ord: snekkerglede.

I Egersund fikk sveitserstilen stor utbredelse. Det hang sammen med at betydelige deler av sentrum ble bygd ut i perioden 1870 – 1930, da stilen var på sitt mest populære. Populariteten var så stor at til og med hus i Senempirestil ble ombygd og tilført flere av sveitserstilens karakteristika. Mange bygninger i sveitserstil finner vi bl.a. langs Johan Feyers gate, på Jernhaugen og Marieminde, langs Mosbekkgaten og langs Sokndalsveien.1)

1)
Kilder: Bebyggelse i Egersund – Bygningshistorisk formveileder. Eigersund kommune; https://snl.no/sveitserstil - hentet 09.11.2015; https://no.wikipedia.org/wiki/Sveitserstil - hentet 09.11.2015.