Egersund byhistoriske leksikon

Vestlandske Hovedvei

Fra Hegrestadfjellet. Veien over Hegrestadfjellet ble nedlagt som riksveg i 1940. Foto: Statens vegvesen

Den Vestlandske Hovedvei var den første systematisk planlagte kjøreveg mellom Stavanger og Oslo. Vestlandet var fram til begynnelsen av 1900-tallet betegnelsen på kystområdet i Agder og Rogaland, og vegen skulle bli hovedveg gjennom dette området.

Arbeidet med vegen foregikk parallelt på ulike strekninger og over et langt tidsrom. I Rogaland startet det i 1789. Anlegget ble finansiert med midler fra amtet (fylket) og utført med omfattende pliktarbeid for bøndene. Arbeidet gikk av den grunn sent, men omkring 1840 nærmet det seg fullførelse og i 1843 ble vegen nordfra Jæren over Hegrestadfjellet koblet sammen med vegen østfra over Moi, Helleland og Egersund. Byen hadde fått kjøreveg både nord- og østover.

Deler av den opprinnelige vegen gjennom Eigersund er fortsatt godt synlig, så som:

  • Hå grense – Hegrestad (Hegrestadfjellet)
  • Tengsvegen
  • Vingård – Grøne Bråden
  • Sokkakjerr bru
  • Nese bru
  • Svålestad bru

Vegen gikk ikke innom Egersund sentrum, men hadde tilknytning til byen over Hestvad bru og Gamleveien.1)

1)
Egil Harald Grude: Egersund byhistorie, B1 s. 262; Knut Helle: Vestlandet og Sørlandet blir til, Språknytt 2/2011; Dalane Tidende 23.11.2015: For 75 år siden.