Egersund byhistoriske leksikon

Arkitektur

I Strandgaten er senempiren den dominerende stilarten. Foto: P. A. Flak/DF

Den bebyggelsen vi har innenfor de gamle bygrensene fra 1846 viser få spor etter bygninger fra den tidligste bydannelsen på 1700-tallet. Den tidligste bybebyggelsen var oppført i en lokal tradisjon basert på generasjoners kunnskap om bygningstyper og byggeteknikker, og folk bygde stort sett der hvor muligheten bød seg. Fortsatt kan bebyggelsen på Haugen gi en indikasjon på dette.

Med unntak av Egersund kirke og ett bolighus er det få eller ingen komplette bygninger i byen som har sin opprinnelse fra tiden før 1800. Det er således bygninger fra grovt regnet de siste 175 år vi først og fremst finner i byen. Og mange av disse er oppført med europeiske og kontinentale elementer, og med trekk fra ulike arkitektoniske stilarter. De vanligste stilartene i Egersund er gitt egen omtale i leksikonet:1)

Senempirestil1830 – 1860
Sveitserstil1870 – 1930
Jugendstil1895 – 1910
Funksjonalisme1930 -

Tidsrammene i tabellen gjelder for Egersund, ikke for Norge generelt. I Egersund er det i tillegg til de omtalte hovedstilene innslag av stilartene Historisme (1860 – 1900), Sen-historisme (1910 – 1930) og Nyklassisisme (1920 – 1930).

Som oftest er det slik at stilartene glir over i hverandre, både når det gjelder innhold og tidsepoker. Det kan derfor ikke trekkes eksakte skiller mellom dem. For tiden etter 1950 er det ikke definert spesielle arkitektoniske stiler.

1)
Kilde: Bebyggelse i Egersund – Bygningshistorisk formveileder. Eigersund kommune