Egersund byhistoriske leksikon

Rutebiltrafikk

Etter som den biltekniske utviklingen skjøt fart og det overordnede vegnettet begynte å komme på plass lå forholdene godt til rette for en ny form for samferdsel: rutebiltrafikk. Dette førte til økt samhandling mellom by og land. Bøndene kunne sende en stadig større del av sin produksjon til markedet i byen, mens byene på sin side lettere enn før kunne levere varer og tjenester til befolkningen på bygdene. Rutene som ble startet i Dalane illustrer dette. De ble alle etablert i distriktet for å tilby frakt av personer og gods til byen – og til toget. Selskapene var nemlig svært nøye med å opplyse om at ”rutene korresponderer med togene”. Rutene hadde holdeplasser spredt rundt i byen før det ble etablert en felles rutebilsentral ved Jernbanestasjonen i sentrum kort tid etter frigjøringen.

Annonse for ruta Vikeså - Bjerkreim - Klungland. Dalane Tidende 1920

1908 ble et gjennombruddsår for rutebiltrafikken på landsbasis, mens den første ruta i Dalane ble etablert i 1916. Etter initiativ av Johan K. Vasbø startet Bjerkreim Automobil A/S det året rute mellom Vikeså og Klungland stasjon på Flekkefjordbanen, der den korresponderte med toget. Den opprinnelige planen var å kjøre ruta til Egersund, men myndighetene1) tillot ingen konkurranse med jernbanen! Rutekjøring til Egersund ble først tillatt i 1931, men det var ikke lov å ta opp passasjerer på strekningen Klungland – Egersund. I 1942 gikk strekningen Vikeså – Bjerkreim – Klungland – Egersund unna på 1 time og 10 minutter. I byen hadde ruta holdeplass på Jernbanetorget (ved Jernbanestasjonen i sentrum).

I 1917 ble Sogndal Automobilselskap A/S stiftet. Dets formål var å drive automobilkjøring, ”derunder trafikering av ruten Sogndal – Egersund”. Til tross for at vegen mellom de to stedene var i dårlig forfatning ble ruta etablert. De første årene ble det drevet ”enveiskjøring” på den måte at når rutebilen startet fra Sokndal ble det ringt til lensmannen i Egersund som stengte vegen for utkjøring derfra, mens det ved returen ble ringt fra Egersund til lensmannen i Sokndal som så stengte vegen for kjøring mot Egersund. Normal kjøretid på strekningen var 1 time og 15 minutter, men etter noen utbedringer ble kjøretiden redusert til 1 time. I byen hadde ruta holdeplass i Johan Feyers gate, ved Bedehuset. Selskapets agent, urmaker Hansen, hadde sin butikk like ved.

Sommeren 1924 startet Trond Bjunes en rute mellom Tonstad og Helleland. Heller ikke han fikk kjøre til Egersund i konkurranse med jernbanen før i 1932. I Egersund hadde ruta holdeplass på Jernbanetorget.

I slutten av 1930-åra fikk Sigurd Østrem, som i flere år hadde drevet transportvirksomhet i Helleland, utvidet konsesjonen han hadde på en rute Sokndal – Eia – Helleland til også å omfatte strekningen Helleland – Egersund. Ruta var en kombinert gods-, melke- og passasjerrute. Holdeplassen i byen var på Jernbanetorget.

I 1935 begynte Arnold Tengesdal å kjøre rute på strekningen Fjermedal (Bjerkreim Ysteri) – Tengesdal – Egersund. Turen tok en time. Holdeplass i byen var først, etter pålegg fra bystyret, i Storgaten ved Slakter Grøsfjeld. Senere ble den flyttet ut mot Aarstadgaten, der den ble inntil rutebilsentralen ble etablert.

Karl Heigrestad etablerte i 1937 en gods- og melkerute mellom Hellvik og Egersund. Ruta ble snart utvidet til også å frakte passasjerer – men i første omgang kun fra Heigrestad. Igjen var det myndighetenes skjerming av jernbanen som var utslagsgivende. Ruta hadde holdeplass i Lervika.

Rutebilstasjonen, 1948. Foto: Dalane Folkemuseum

Da Eigerøy bru ble åpnet i 1951 ble det startet rutebuss mellom Nordre Eigerøy og byen. Det var Christen og Martin Skadberg som da la om fra drift av båtrute til bilrute.

I 1955 kom NSB på banen med sitt busselskap og kjøpte opp flere av de små selskapene. Siden det har rutebilnæringen vært gjennom en fullstendig omstrukturering. I dag styres rutebiltrafikken til, fra og innen Egersund av Kolumbus, et fylkeskommunalt foretak som ”har som oppgave å gi et best mulig kollektivtilbud med buss og båt i Rogaland”. Operatør av rutene er for tiden (2013) Boreal Transport Sør AS.2)

1)
Amtsvegstyret
2)
Kilder: Gaute Losnegård: Norsk rutebilhistorie, Rutebilhistorisk Forening, 2007; Abram Kjell Sørdal: De første bilruter. Dalane Folkemuseums årbok nr. 15, s. 65; Harald Hamre: Egersund byhistorie, B2, s. 553; http://www.kolumbus.no/index.php?c=8&kat=Om+Kolumbus (hentet 12.04.2013)